Sykemelder praksisen

John Eeg har gjennom flere år holdt førstehjelpskurs for sykepleierstudenter, først for Norsk Luftambulanse, senere på egen basis. Han mener at sykepleierutdanningen er blitt for akademisk.

– En stadig mer akademisk utdanning har ført til at praksis nedprioriteres. Jeg mener det går på bekostning av pasientenes tid. Mange ferske sykepleiere er ikke kjappe nok til å utføre de praktiske oppgavene, sier Eeg.

Han mener dette er en utvikling som har svekket sykepleiernes praktiske kompetanse.

– Sykepleierne var bedre rustet før, da utdanningen var mer praktisk og mindre akademisk. Det er den teoretiske delen som prioriteres nå. Praksis kommer i annen rekke, sier Eeg.

Akademisk statusjag

Det er ikke nødvendigvis bare faglige årsaker til akademiseringen av sykepleierutdanningen.

Ifølge en rapport fra Nordisk Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning (NIFU) skal en av grunnene til akademiseringen være et ønske fra sykepleierprofesjonen om å øke fagets status.

Dette kan ha gått på bekostning av sykepleiernes praktiske kompetanse.

Joakim Caspersen har skrevet NIFU-rapporten på oppdrag for arbeidsgiverforeningen Spekter. Han mener at når utdanninger brukes som virkemiddel for andre ting enn best mulig praksis, ligger det en mulighet for at faget trekkes for langt i en teoretisk retning.

– Spenninger mellom yrkesrelevans og akademisk innretning er vanlig i alle yrkesutdanninger. Yrkesutdanninger brukes nå til forskning, og til å løfte høyskoler til å bli universiteter – selv om de har et klart yrkesrettet formål, sier Caspersen.

Ønsker å bli hørt

NIFU-rapporten viser at sykehusenes behov i større grad må vektlegges når utdanningen utformes, mener kommunikasjonsdirektør Gunnar Larsen i arbeidsgiverforeningen Spekter, som organiserer statlige virksomheter, deriblant sykehus.

– Arbeidsgiverne bør få en mye tydeligere rolle i utformingen av utdanningene. I dag er det nærmest vanntette skott mellom arbeidslivets behov og utdanningsinstitusjonene. Dette er en sektor hvor det er et økende behov for arbeidskraft. Samtidig blir sektoren stadig mer spesialisert. Dette stiller også krav til utdannelsen, sier Larsen.

– Store forskjeller

Mette Dønåsen er avdelingsleder ved sykepleietjenesten på Glittreklinikken i Nittedal. Hun mener det praktiske nivået blant nyeksaminerte sykepleiere varierer mye.

– Det er store forskjeller fra skole til skole. Jeg møter i hovedsak dyktige og kompetente sykepleiere. Men det er flere som er preget av skolen de har gått på, sier Dønåsen.

Hun savner en klarere sammenheng mellom teori og praksis i utdanningen.

– Det er en utfordring at veilederne i teorifeltet ikke er oppdatert på praksisfeltet. På veldig mange høyskoler og universiteter har man konsentrert seg om akademisk kompetanse. Det kan ha gått på bekostning av at man ikke er oppdatert på det praktiske. Man får en akademisk elite som ikke kan svare på hva halvparten av utdanningen dreier seg om, sier Dønåsen.

Hun presiserer at studentene må kunne forvente at de har veiledere med kunnskaper om både teori og praksis.

– En del dårlig teori

Lasse Johan Thue, studentrådsleder for sykepleierstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), mener sykepleierfaget har en god balanse mellom teori og praksis i dag. Samtidig anser han flere av de teoretiske fagene som mindre relevante.

– Jeg synes selv det er en god fordeling mellom teori og praksis. Men en del av teorien vi lærer, har jeg stilt spørsmål ved hvorfor vi må gjennom, sier Thue.

– Hva slags teori?

– Vi bruker blant annet ganske mye tid på hvordan tidligere teoretikere definerer sykepleieryrket. Dette settes sjelden i kontekst. Vi lærer lite om hvorfor det er så viktig å lære dette.

Mangler gode praksisplasser

Når det gjelder gjennomføringen av praksis ved HiOA, mener Thue det største problemet er mangelen på gode praksisplasser.

– Problemet med praksisen her på skolen er at vi er så mange studenter. Vi er den største sykepleierutdanningen i Norge, samtidig som det er flere sykepleierutdanninger i Oslo. Dermed blir det veldig trangt om praksisplassene. Problemet er ikke at det er for lite praksis, men at det er mangel på gode praksisplasser, sier han.

Thue påpeker at studentene som ikke får relevant praksis, ikke har den kompetansen de trenger når de kommer ut i jobb. Han får støtte av påtroppende studentrådsleder Joachim Sæternes.

– Det hender til stadighet at studenter får mindre relevante praksisplasser,og utbyttet varierer deretter, sier Sæternes.

– Ikke for akademisk

Statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet, avviser at sykepleierutdanningen har blitt for akademisk.

– Sykepleierutdanningen er den av profesjonsutdanningene som har mest praksis i løpet av studietida. Målet er at den som tar slik utdanning, får et godt kunnskapsgrunnlag. Samtidig endres helsesektoren hele tiden, og da må utdanningene endres også. Det er viktig at utdanningen også er forskningsbasert, sier Setsaas.