Svindlet høyskole – beholder jobben

I fjor fikk en ansatt ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) utbetalt 6225 kroner fra høyskolen. Vedkommende hadde søkt om å få dekke utgifter i forbindelse med et prosjekt. Men i januar i år fattet skolen mistanke om at ikke alt hadde gått riktig for seg. Dette kommer fram i et brev fra HiNT til Kunnskapsdepartementet (KD) som Universitas har fått tilgang til.

Etter en nærmere gjennomgang kom skolen fram til at den gjeldende fakturaen ikke kunne være reell. Den ansatte hadde tatt seg betalt for et oppdrag som aldri var blitt gjort.

Som følge av dette ble den ansatte innkalt til et møte med sine overordnede. Da personen ble konfrontert med den falske fakturaen, innrømmet vedkommende at oppdraget ikke hadde vært reelt. Den ansatte betalte så tilbake pengene.

Alvorlig og straffbar handling

I brevet skriver skolen følgende:

«Dokumentfalsk er i seg selv en alvorlig og straffbar handling. I tillegg er det etter HiNTs syn på det rene at NN urettmessig tilegnet seg 6 255 kr, som følge av den falske fakturaen. NN kan dermed også være skyldig i bedrageri, jfr. straffeloven § 270.»

Den ansattes navn er sensurert i brevet.

På tross av personens «alvorlige og straffbare handling», har HiNT besluttet å la den ansatte få fortsette i sin stilling. Svindelen fikk ingen andre konsekvenser enn en skriftlig advarsel. Det bekrefter Steinar Nebb, rektor ved HiNT.

– Begrunnelsen for at vi valgte den løsningen var at beløpet var svært lite, og at den ansatte valgte å gjøre opp for seg, sier Nebb.

– For dårlig kontroll

Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI og ekspert på økonomisk kriminalitet, mener at denne handlingen en åpenbar oppsigelsesgrunn.

– I arbeidslivet er det enkelte handlinger som er opplagte oppsigelsesgrunner, og bedrageri er absolutt en av disse, sier han.

– Så her har den ansatte hatt flaks?

– Ja, han har nok det. Det å jukse med reiseregninger er noe man gjerne får sparken for umiddelbart, og denne saken er mer alvorlig enn det, sier Gottschalk.

Professoren mener denne saken tyder på dårlige kontrollrutiner hos HiNT.

– Hvis kontrollrutinene ikke er gode nok, så blir du lettere rammet av slike forhold. Den som har godkjent og utbetalt fakturaen bør også få en advarsel, sier Gottschalk.

– Selv om de klarte å avsløre svindelen i ettertid?

– Det er bra at de har avslørt dette. Men det at fakturaen i det hele tatt ble utbetalt, gjør at man kan sette et stort spørsmålstegn ved kontrollrutinene hos HiNT, sier BI-professoren.

– Vil beskytte seg selv

Ifølge BI-professoren har HiNT trolig ønsket å beskytte seg selv, når de velger ikke å si opp den ansatte.

– Siden den ansatte har fått advarsel, og saken er avsluttet, så tipper jeg at HiNT selv har svin på skogen. Det administrative apparatet har trolig sviktet, og det har man ikke lyst til å blottstille. Hvis ikke ville saken trolig endt med en oppsigelse, sier Gottschalk.

Avfeier påstandene

Rektor Nebb benekter at høyskolen har for svake kontrollrutiner, og går til verbalt motangrep mot professor Gottschalk.

– Utbetalingen ble gjort på grunnlag av innlevert dokumentasjon som var vanskelig å avsløre som uriktig. Likevel ble svindelen avslørt etter en kontroll i etterkant av utbetalingen, og man håndterte saken i henhold til formelle prosedyrer. Gottschalk uttaler seg på et grunnlag som han ikke har forutsetninger for, sier Nebb.

– Gottschalk hevder at når dere velger å ikke si opp denne personen, så er det sannsynligvis fordi det administrative apparatet har sviktet, og at dere ikke ønsker å blottstille det?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Her vet ikke Gottschalk hva han snakker om, sier Nebb.

– Vil dere gjøre noe for å styrke deres kontrollrutiner?

– Vi jobber hele tiden med å bedre kontrollrutinene. En slik sak vil bidra til en skjerping. Men jeg holder fast ved at kontrollrutinene har fungert i denne saken, sier han.

– Hva vil denne skjerpingen bestå av?

– Vi har jobbet for å øke bevisstheten på alle fullmaktnivå om at slike ting kan oppstå, sier Nebb.