Innfører skolepenger i Sverige
Norge vil være det eneste skandinaviske landet der høyere utdanning fortsatt er gratis for alle når Sverige sannsynligvis innfører skolepenger i 2011.
– Vi er fortvilet. Dette er et steg tilbake for velferden, og for synet på Skandinavia som kunnskapsnasjoner der alle har like muligheter og rettigheter til å utdanne seg, sier Robin Moberg, nestleder i Sveriges Förenade Studentkårer (SFS).
I neste års budsjettforslag fra den borgerlige koalisjonsregjeringen i Sverige blir det foreslått å innføre en studieavgift for alle studenter fra land utenfor EU/EØS. Avgiftene skal dekke studiene i sin helhet, og det blir opp til lærestedene å fastsette en konkret pris. Erfaringene fra Danmark, som innførte en tilsvarende ordning i 2006, har gitt studieavgifter på over 100 000 norske kroner.
Frykter for gratisprinsippet
– I stedet for å følge opp, håper vi Norge agerer mot dette forsøket på å stenge folk ute fra Europa, sier Moberg.
Vedtaket har også skapt reaksjoner i Norge.
– Tiltaket er uheldig. Å legge opp til skolepenger sikrer verken internasjonalisering eller lik rett til utdanning, sier Anne Karine Nymoen, leder i NSU, som frykter at avviklingen av gratisprinsippet nå sprer seg.
– At dette har skjedd i flere europeiske land, ser vi på som en skummel utvikling vi er redd vil forplante seg til Norge. Det vil vi i så fall kjempe imot.
Kvalitetshopp er «skitsnack»
– Ressursene til svensk høyere utdanning tømmes ut ved at vi spanderer utdanningen på utenlandsstudentene, sier talsperson Eva-Marie Byberg i det svenske utdanningsdepartementet.
– De 420 millionene vi sparer på dette her skal bli i utdanningssektoren. Målet er at svenske læresteder skal trekke studenter med sin kvalitet, ikke fordi utdanningen er gratis.
Moberg kaller påstanden om at avgiftene skal bedre kvaliteten på lærestedene for «skitsnack».
– Regjeringen har ikke lovet at pengene de sparer på avgiften vil komme universitetene til gode. Universitetene vil trolig tape studenter. Dermed vil de mangle avgiftsinntekter for å demme opp for kuttet i bevilgninger. I tillegg er det flere masterstudier, særlig i tekniske fag, som vi vet er truet fordi de nesten utelukkende studeres av utenlandsstudenter. Forsvinner disse, vil mangfoldet i utdanningssystemet trues. Alt i alt vil dette innebære en kvalitetsbrist.
Ville mistet utenlandsstudenter
– Norsk utdanning er ikke dårlig, men den trenger et særpreg for å trekke internasjonale studenter. I dag ligger det særpreget i at utdanningen er avgiftsfri, hvis ikke hadde sannsynligvis de gode studentene dratt til England i stedet, påpeker leder i International Students Union i Norge, Farshad Tami.
– Jeg anslår at omtrent 4 000 studenter i Norge ville blitt rammet av en ordning tilsvarende den svenske. En avgift ville brakt inn lommerusk til universitetene, samtidig som flesteparten av de 4 000 internasjonale studentene sannsynligvis ikke ville vært økonomisk i stand til å studere her. Disse studentene må jo allerede kunne vise til minst 85 000 kroner på bok for å få visum.
– Fordel for Norge
At begge våre nærmeste naboer nå innfører en avgift, er imidlertid ikke utelukkende et onde for norsk utdanning, ifølge Tami.
– De studentene som i dag tenker på å komme til Norden, vil høyst sannsynlig ha Norge som førstevalg dersom hele utdanningen er noen hundre tusen kroner billigere. Som en følge vil ikke nødvendigvis antallet internasjonale studenter til Norge øke, men ferdighetsnivået på de som kommer vil garantert bli høyere.
– Trenger norsk debatt
Mens studieavgifter i Sverige og Danmark støttes av både høyrepolitikere og visse sosialdemokrater, er det ingen norske partier som har vedtatt politikk om noe tilsvarende.
– Studieavgiftene har fått oppslutning i Sverige dels fordi det blåser blå vinder, dels fordi det har blitt lettere å fremme dette som et kvalitetstiltak som en følge av veldig begrensede bevilgninger til hele sektoren, sier Moberg.
Høyres studentforening utelukker ikke at det kan bli mer aktuelt med studieavgifter i fremtiden.
– Vi har ikke diskutert en løsning som den svenske konkret i Høyres studentforening. Men vi mener at tiden er moden for en debatt om hvordan vi skal klare å holde universitetssektoren gående økonomisk, og det er klart at studieavgifter kan bli et nødvendig virkemiddel, sier leder for Høyres studentforening Sigve Sand.
Den debatten håper NSU-lederen vi slipper.
– Det bør være regjeringens oppgave å sikre at utdanningen både er god og gratis. Likevel ser vi at debatten om studieavgifter kan bli tvunget fram også i Norge dersom støtten til utdanningssektoren presses ytterligere. Det ville vært forferdelig synd, for internasjonalisering er en verdi i seg selv, sier NSUs Nymoen.
– Skal forbli gratis
Toril Johansson i Kunnskapsdepartementet tror studieavgifter fortsatt er på trygg avstand i Norge.
– Gratisprinsippet er befestet i norsk lov, og det er norsk politikk å sørge for at utdanningen forblir gratis. Vi mener internasjonalisering er viktig, og med et totalbudsjett på 20 milliarder kroner regner vi med at sektoren klarer å håndtere studentene på en god måte, også uten de ekstra inntektene en studieavgift muligens ville medført, sier Johansson.