Hvem får plass?

Ungdomskullene i Norge øker, flere ser nytten av å ha høyere utdanning, finanskrisa fører til flere studenter og mange må omskoleres. I stortingsmeldingen Utdanningslinja, som regjeringen la fram i sommer, kommer det fram at resultatet av dette kan bli en økning i studenttallet fra dagens 230 000 til 310 000 i 2013. Hvis antallet studieplasser i Norge ikke økes, vil dette føre til en nedgang blant 22-åringer i høyere utdanning, fra dagens nivå på 36 prosent, til 29 prosent i 2020.

Kapasitetsproblem for UiO

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO) mener utfordringene for dagens studiesteder er store. I rektorvalgkampen sa han at kvalitet må gå foran kvantitet, og at dersom det blir nødvendig å prioritere vil vi heller ha færre studenter enn dårligere undervisning.

– Vi må være solidariske mot våre studenter, og kan ikke ta inn flere enn vi har kapasitet til. Det kommer til å bli en radikal omstilling, og en forpliktende opptrappingsplan må lages av politikerne. Jeg lurer på hvordan Kunnskapsdepartementet forbereder seg på dette, sier Ottersen.

– Vi arbeider med saken, og statsråd Tora Aasland har sagt at dette har stor prioritet i tida som kommer, svarer politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet Kyrre Lekve.

Gratisprinsippet i fare

Også Venstres Odd Einar Dørum er bekymret for om bevilgningene til universitetene øker raskt nok.

– Her må det satses. Hvis man skal ta framtida på alvor, må man satse på forskning og høyere utdanning, forteller Dørum.

Leder i Studentenes Landsforbund Ina Tandberg frykter at private aktører vil overta utdanningsmarkedet dersom det ikke blir plass på de offentlige utdanningene.

– Utdanningsinstitusjonene kan ikke ta inn nye studenter uten økte bevilgninger. Det kan bli vanskeligere å komme inn på universiteter og høyskoler, samtidig som private aktører kan komme til å overta det offentliges ansvar. De krever skolepenger, så da står prinsippet om gratis utdanning for fall, forteller Tandberg.

Kyrre Lekve er ikke like bekymret, og hevder regjeringen skal lage nok offentlige studieplasser til de som trenger det.

– SV er kategorisk mot skolepenger, og det skal tilbys tilstrekkelig med offentlige studieplasser. Samtidig kan private aktører være et godt supplement til det offentlige. BI er et godt eksempel på det, mener Lekve.

Eliten til utlandet

Et annet mulig scenario er at de økonomisk bemidlede velger utenlandsk utdanning, mens norske utdanningsinstitusjoner havner i bakleksa. Med flere studenter blir innholdet og navnet på lærestedet viktigere.

– Dette er nok et tegn på et kjent fenomen. Når flere får høyere utdanning, blir det viktigere hva slags utdanning man får, sier sosiolog Marianne Nordli Hansen.

Allerede i dag er det slik at det ikke er tilfeldigheter som avgjør hvem som studerer ved gode universiteter i utlandet.

– Sannsynligheten for å studere i utlandet øker med både foreldrenes utdanningsnivå og foreldrenes inntekt, forteller Kari Steenstrup, som har skrevet en master om rekruttering til utenlandsstudier.

Steenstrup peker på at arven fra foreldrene påvirker valg av utdanningsinstitusjon.

– Har man høyt utdannede foreldre, kan det tenkes at man har bedre tilgang til informasjon om utdanningssystemet. En får kunnskap om at det å studere i et annet land kan lønne seg, forklarer hun.

Støre bekymret for klasseforskjellene

En av dem som har valgt utenlandsk utdanning, er utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han utdannet seg ved det høyt ansette Institut d'études politiques de Paris i Frankrike.

– Ville du vært der du er i dag med en utdanning fra Blindern?

– Det håper jeg, men hvem vet hvor livet hadde tatt deg om du hadde gått en annen vei? Når jeg ser tilbake, blir jeg slått av hvordan tilfeldighetene fikk rå, forteller Støre, selv om statistikken viser at tilfeldighetene sjelden rår når det kommer til hvem som drar til utenlandske eliteinstitusjoner.

Støre mener det er problematisk at klasseforskjeller segmenteres gjennom utdanning.

– I Norge har vi arbeidet for at det ikke er lommeboka som skal avgjøre om man får tatt høyere utdannelse. Men det vil alltid være slik at familier støtter ungene sine forskjellig, både faglig og økonomisk, forteller Støre.

Eliteuniversitet i Norge?

Med flere studenter hjemme, og kostbare studier i utlandet, aktualiseres diskusjonen om et eliteuniversitet. Debatten i Norge har så langt endt opp med en mellomløsning: Breddeuniversiteter, men med sentre for fremragende forskning.

Rektor Ottersen ser ikke for seg UiO som et eliteuniversitet i framtida.

– UiO kommer aldri til å bli et eliteuniversitet. Men det kan bli en forskyving mot at en må ha bedre karakterer for å komme inn, dersom vi av budsjettmessige årsaker ikke kan øke kapasiteten framover, sier Ottersen.

Utenriksminister Støre er motstander av elitebegrepet innenfor utdanningssektoren, men mener det er viktig å ha gode universiteter som hevder seg internasjonalt.

– Om jeg skal bruke begrepet eliteuniversitet så vil det handle om et godt faglig universitet som gir studentene mulighet til å hente ut det beste i seg selv, ikke et universitet som sier at de har de ti-femten beste studentene i landet eller verden. Det er viktig med universiteter som hevder seg godt internasjonalt, universiteter som gjør deg stolt av å gå der, sier Støre.

Han mener det er positivt om norske læresteder nå må kjempe om de beste hodene på et internasjonalt marked.

– Det gir norske universiteter noe å strekke seg etter. Realistisk sett kan ikke utdanningssektoren i Norge konkurrere med alle universiteter i hele verden.

Tar utfordringene på alvor

– Vi er klar over utfordringene, og vil takle dem fortløpende, forteller Kyrre Lekve, politisk rådgiver for statsråd Tora Aasland i Kunnskapsdepartementet. Han mener det satses fra regjeringens hold på å opprette studieplasser.

– I revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til rette for 3 800 nye studieplasser i 2009.

– Men er det ikke utopisk å se for seg 80 000 nye studieplasser?

– Vi vil løse problemene, det viste vi gjennom revidert nasjonalbudsjett, og det vil vi fortsette å vise i framtida, svarer Lekve.

I Kunnskapsdepartementets beregninger er økningen på 80 000 å forstå som et maksimumsantall for antall søknader til høyere utdanning i 2013.

– Det var vi som kom med statistikken i stortingsmeldingen, men vi må ikke ta sorgene på forskudd, sier Lekve.