ÆRVERDIG: Lesesalen til Det norske institutt i Roma har 24.000 bøker, store lysekroner og senantikke skulpturer.
ÆRVERDIG: Lesesalen til Det norske institutt i Roma har 24.000 bøker, store lysekroner og senantikke skulpturer.

Amor Roma

Å studere ved Universitetet i Oslo betyr ikke nødvendigvis å studere i Oslo.

UTSIKT: Løft blikket fra bøkene.
UTSIKT: Løft blikket fra bøkene.

Mens TV-serien Rome ruller over norske TV-skjermer, har et knippe norske studenter forlatt lesesalen på Blindern til fordel for studier i den evige by. Roma er fortsatt den magiske byen hvor studentene sitter på spansketrappen og piazzaer og røyker hasj, diskuterer politikk og drikker halvlitere under oppsyn av armanikledde politifolk.

–⁠ Kan man egentlig drikke vin til lunsj?

LÆRER Å SE: Ann Kristin Bjørnvold og Julie Erika Lorch-Falch følger nøye med, men man blir stiv i nakken av en dag med takmosaikk.
LÆRER Å SE: Ann Kristin Bjørnvold og Julie Erika Lorch-Falch følger nøye med, men man blir stiv i nakken av en dag med takmosaikk.

Ann Kristin Bjørnvold og Julie Erika Lorch-Falch har tatt pause i lesningen og laget lunsj på kjøkkenet, som de nå skal innta på instituttets store, skyggefulle balkong. Selv om det er oktober, steker fortsatt sola på dagtid.

Lunsj-vin

Roma ble, ifølge legenden, grunnlagt på syv høyder for over 2700 år siden, og det er på en av disse høydene, nærmere bestemt Gianicolo, at Universitetet i Oslo har en liten koloni. Det norske institutt i Roma (DNIR) er en høy, rosa murbygning som fungerer som et lite mini-Blindern hvor studenter, forskere og administratorer jobber tett oppå hverandre.

–⁠ Det er lett å være her lenge, det er jo her man møter venner, og gjerne spiser middag også, sier Julie.

Og selvfølgelig drikker man vin til lunsj; When in Rome, do as the romans!

–⁠ Burde vært obligatorisk

Hvert år tiltrekker DNIR seg studenter fra hele Norge, hovedsakelig fra kunsthistorie og arkeologi. Siden grunnleggelsen på 1950-tallet har et utall kunstnere og forskere funnet en av de mange veiene som fører til Rom. Romerrikets hovedstad og den katolske kirkens sentrum er fortsatt dominerende hva gjelder monumenter, utgravninger og kirkekunst, så selv om kunstnerne nå er borte, lar forskere og studenter seg stadig fascinere.

Julie mener kurs i Roma er langt fra bare et påskudd for å komme til sydlige strøk hvor solen er varmere og ølen billigere.

–⁠ Det er enormt viktig i kunsthistorie å se verkene, og ikke bare bilder i bøker. På kunsthistorie burde dette vært obligatorisk, jeg føler nesten jeg har lært mer her enn jeg har gjort på to år i Oslo.

–⁠ Det viktigste er at man lærer seg å se, mener Ann Kristin.

–⁠ Skal man liksom sitte på Blindern og lese og lese, og ikke se noen ting?

Bare jenter

–⁠ Hva er det vi ser her? spør professor Einar Petterson, mens han retter lyset fra lommelykten mot et stort mosaikkbilde.

Tolv ivrige studenter vender blikket mot apsismosaikken i St. Maria in Domnica, og kan konstatere at av de ti kirkene de har sett før denne, er dette den første med Maria og barn. Slike ting er viktig når man skal skrive oppgave om kirkekunst i Roma, og Petterson ser alvorlig på sine tolv studenter. I to uker er de med på et heseblesende intensivkurs, så har de to uker på å skrive oppgave, før neste intensivkurs begynner for de som skal bli hele semesteret.

Det skal Ann Kristin og Julie. De følger nysgjerrig med på forelesningen, noterer og tar bilder, men virker litt slitne. Det er sjette dag på rad de har vært oppe fra klokken 07.00 på kirke-og monumentsmaraton i Romas glohete. Nå har de fått satt seg ned litt i den svalende kirken. Men om ikke lenge er det opp og videre.

Vi prøver å rekke en kirke til før lunsj (Einar Petterson, professor)

–⁠ Vi prøver å rekke en kirke til før lunsj, sier professor Petterson, og legger lommelykten i sekken.

Denne høsten underviser han for første gang et kurs med bare kvinnelige deltakere. Han er ikke sikker på hvorfor, men forteller at det alltid har vært en veldig overvekt av jenter på kunsthistorie.

–⁠ Jeg mistenker at en del fedre forsøker å fortelle sønnene sine at dette faget ikke er noe å satse på. Men de guttene som velger kunsthistorie er gjerne veldig flinke.

Vil tilbake

Å ta et semester i Roma kan imidlertid bli en dyr affære. Kursstudentene betaler hele oppholdet selv, men masterstudenter kan få forskningsstipend. Det har Kristian Reinfjord fått. Han går på master i klassisk arkeologi, og er i Roma for å undersøke Pompeiis forum.

–⁠ Instituttet er en viktig faglig ressurs, det er her jeg har kontakt med det jeg skriver om, det er bare å hoppe på et tog til Pompeii, så er jeg midt oppi det oppgaven handler om, sier han.

DNIR har to studentleiligheter med plass til seks studenter i hver, men behovet er mye større. Einar Petterson, som holder tre kurs i Roma denne høsten, mener flere studentboliger er det instituttet trenger mest nå.

–⁠ Det er påmeldt rundt 45 studenter på kurs denne høsten, og det er vanskelig å finne bolig selv. Det kunne vært flere studenter her om det var mer tilrettelagt.

Å bo i Roma er nemlig relativt dyrt. I tilegg kommer reise, museer og ekskursjoner.

–⁠ Det er litt mye med alle museene og kirkene som tar inngangspenger, sier Ann Kristin.

–⁠ Det blir ikke for mye med et helt semester?

–⁠ Nei, det må du nesten ha, ellers får du ikke sett halvparten, hevder Julie.

–⁠ Og nesten alle på kurset vil tilbake til våren.

–⁠ Dere også?

–⁠ Ja, svarer Ann Kristin kontant.

–⁠ Men da vil jeg lære mer italiensk først.