DISNEYLAND? Polske Aleksandra på Kringsjå studentby.

Konsen­trert tilværelse

Kringsjå er studentbyen ingen blir enige om er et problem eller ikke.

BEHERSKET JUBEL: Mer enn 2000 beboere henter posten sin bak Kiwi, deriblant Shane og
Aleksanda, som «aldri får annet enn regninger».

Linje 3 siger inn på nest siste holdeplass på vei mot Sognsvann og Idrettshøgskolen. Folk myldrer inn og ut av vognene, på vei til eller fra det asfalterte havet av glass, mur og betong som har lagt seg mellom perrongen og Nordmarka. Kasseformede blokker, like fargeløse uansett hvilken side man velger å betrakte dem fra, tar opp mye av synsfeltet. Midt i bildet, som sluppet rett ned fra den blygrå himmelen, står to høye blokker og prøver å bryte monotonien. Dette er Kringsjå og Fjellbirkeland Studentby, og dette er hvor mer enn halvparten (57%) av alle utenlandsstudentene bor.

Med sine til sammen 31 bygninger og vel 2005 boliger er Kringsjå og Fjellbirkeland Studentsamskipnadens største studentby. Samtidig er den Oslos største konsentrasjon av utenlandsstudenter. Studenter fra mer enn hundre nasjoner sover, studerer og danner vennskap her, handler på Kiwi, henter post, benytter seg av trimrom, vaskerom og andre fellesrom, alt mot en leiepris på mellom 2000 og 3328 kroner.

Integrering bortkastet?


HYBELKOS: Løs latter når Janina Gerig, Inia Nicholls og Shane Warren møtes til
sosialt samvær.
LINJE UT: Linje 3 frakter Jesse Tailmann, Inia Nicholls og Jessica Choi til
Blinderns fakultetskjellere.

BILLIG: Jesse Tailmann, Inia Nicholls og Jessica Choi benytter seg ofte av
SV-kjelleren. Fordi det meste annet er for dyrt.

Fra en liten balkong i åttende og øverste etasje i bygning 10, den ene av de to høyblokkene, skuer australske Inia Nicholls (26) utover studentbyen. Han er visepresident i International Student Union of Oslo, og litt lei av stempelet Kringsjå har fått som en konsentrering av utenlandsstudenter; av oppfattelsen av Kringsjå som en ghetto. Utenlandsstudentene ville ifølge ham ikke nødvendigvis hatt det så mye bedre om de skulle vært spredt over hele Oslo-kartet.

–⁠ Utenlandske studenter har akkurat de samme mål og ambisjoner for studiene som norske studenter. De ønsker å ha det bra, møte nye mennesker, skaffe seg nye venner. Og lik det eller ikke, men disse ønskene innfris lettest når man er i samme båt. Sånn som her oppe, hvor alle er i samme situasjon.

Når Universitas snakker med Ricardo Duque, president i ISU og Nicholls overordnede, er oppfatningen en annen. Duque, som også jobber aktivt som studentpolitiker i Moderat Gruppe, finner det problematisk at så mange utenlandsstudenter stues sammen på et mindre område av byen.

–⁠ Et begrenset antall steder å oppholde seg for internasjonale studenter betyr at disse har færre muligheter til å innvirke i det norske samfunnet. En for stor konsentrasjon av utenlandsstudenter i én eller to studentbyer fører til ekskluderende adferd, fordi man føler seg mer komfortabel sammen med de som er i samme båt.

–⁠ Men er det slik da at man skal tvinge studentene til å integrere seg?

–⁠ Selv om det ikke har noen hensikt å tvinge folk ut i integrasjon, er det likevel klokt å skape et så flerkulturelt miljø som mulig, med så mange norske impulser i det som mulig.

Billig, men fjernt

De aller fleste på Kringsjå har havnet her fordi det er billig. Kommer man til et av verdens dyreste land for å studere, er leiekostnadene avgjørende. Det vet studentene, og det vet Studentsamskipnaden i Oslo. Universitetet i Oslo må stille som garantist for utenlandsstudentene når det kommer til depositum på boligene, og da faller valget på Kringsjå og Sogn, studentbyene med lavest depositum.

Duque synes ikke ordningen er tilfredsstillende.

–⁠ Både Studentparlamentet og vi i ISU tror at dersom myndighetene var villige til å finansiere flere av de andre studentbyene i Oslo, ville prisene synke også utenfor Kringsjå og Sogn. Dette igjen ville føre til at Internasjonalt kontor kunne tilby rom i andre studentbyer til studentene, og bryte opp tendensene til ghettofisering på Kringsjå og Sogn.

FINS VERRE: Kanadiske Jessica Choi og Shane Warren har bodd på Kringsjå et år.
-- Ikke et dårlig sted å bo, sier de.

For tyske Jarina Gerig (24), amerikanske Jesse Teilmann (22), og kanadierne Jessica Choi (21) og Shane Warren (26) er slikt av mindre betydning. De er fornøyd med å bo på Kringsjå, og finner i grunnen ikke så mye å være misfornøyd med, bortsett fra at studentbyen ligger for langt unna sentrum.

–⁠ Det er umulig å komme seg hjem fra Stargate, ler Jessica.

–⁠ Med mindre du tar drosje, og da er du blakk til langt inn i neste semester.

De har alle gått på norskkurs, med blandede resultater.

–⁠ Det er vanskelig å lære språket, og derfor vanskelig å skaffe seg jobb, sier Shane, som stort sett ender opp med å snakke engelsk til alle, også de norske studentene.

– Å kommunisere med nordmenn er som å slå av en bryter. Så fort jeg prøver meg på litt norsk forstår de ingenting og ser forskrekket på hverandre. Og siden de uansett liker å snakke engelsk er det enklest for alle å bare fortsette med det.

Melting pot

For Nicholls er ikke kommunikasjonshindringer et fenomen forbeholdt forholdet mellom norske og utenlandske studenter.

–⁠ Man må huske på at den internasjonale gruppen ikke er én homogen gruppe. Gruppen av internasjonale studenter består av mange undergrupper som aldri har kontakt med hverandre. På Kringsjå fins det for eksempel asiatiske og afrikanske småsamfunn som vi som studenter fra vestlige land ikke har kontakt med i det hele tatt.

Han tror store forskjeller i drikkekultur er den viktigste årsaken til dette.

–⁠ Mennesker som jeg så under fadderuka, og som jeg pratet en del med da, bare falt fra etter hvert, rett og slett fordi de ikke har kultur for å gå ut hver kveld og drikke store mengder alkohol. Vår måte å sosialisere oss på er helt fremmed for dem, dermed finner de alternativer måter eller gjør helt andre ting. Til slutt har vi ikke lenger noen felles referansepunkter. I stedet danner det seg klikker og undergrupper.

ISU-president Duque bor ikke på Kringsjå, og er fornøyd med det. Han er glad for ikke å bo på en byggeplass under semesterstart.

–⁠ For øyeblikket er forholdene uholdbare på grunn av byggingen som foregår. Sett bort fra dets beliggenhet er Kringsjå likevel ikke et dårlig sted å bo. Men slett vasking, overbefolkede kjøkken og tendenser til å holde seg innendørs eller kun kjenne et begrenset antall mennesker gjør innimellom Kringsjå til et mindre hyggelig sted.

Hans visepresident Nicholls har nå funnet seg et annet sted å bo, og lagt tolv kvadrat behørig bak seg. Likevel er han på Kringsjå ofte, for å besøke venner og koble av.

–⁠ Når du ser utover, er det ikke spesielt vakkert her, sier han, og ser ned på blokkene under seg.

–⁠ Arkitekturmessig sett er Kringsjå en dump. Et hull i veien. I løpet av uka er det fullstendig dødt her.

Likevel:

–⁠ On Thursday, Friday and Saturday, this place can be fucking Disneyland.