Vil ha stipend for skolepenger

BIs studentforening (SBIO) ønsker at studenter ved private høyskoler skal få igjen 50 prosent av skolepengene de betaler som stipend – på lik linje med de som studerer i utlandet.

– En masterstudent ved BI sitter igjen med 300 000 kroner mer i gjeld enn en masterstudent på en offentlig høyskole, sier Mats Kirkebirkeland, politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO.

Foreningen mener en økning av stipendandelen i studiestøtten vil føre til at flere kan søke seg til BI, siden lånet de sitter igjen med til slutt da vil bli lavere enn i dag.

Han presiserer at forslaget fra BI gjelder studenter på skoler drevet av stiftelser, ikke skoler der private aktører sitter på toppen og tar ut profitt.

Borgerlig prioritet

Stortingsrepresentant Svein Harberg (H) sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Han sier at å gjøre noe med stipendordningen for studenter ved private høyskoler er en prioritet for partiet.

– Det er ikke snakk om en stor kostnad, så det er absolutt noe vi ønsker å få innført med en borgerlig regjering, sier han.

Harberg fremmet sammen med Venstre og Høyre en merknad under budsjettforhandlingene i fjor med et likelydende forslag som SBIO sitt (se faktaboks).

Mette Hanekamhaug (FrP) bekrefter at det er realistisk å få gjennomført forslaget og mener at de borgerlige partiene er ganske enige på høyere utdannings- og forskningsfeltet.

Hun mener dagens system er urettferdig mot studenter som ikke har mye penger fra før.

– Formålet med utdanningspolitikken må jo være å gi den norske befolkningen mulighet til å ta en best mulig utdanning, uavhengig av sosial og økonomisk status. Da er det viktig og rettferdig at lånebyrden ikke legger hindringer i veien for ens valg, sier hun.

Overkommelig kostnad

Kristin Clemet var utdannings- og forskningsminister under Bondevik 2-regjeringen, og er i dag leder for tenkesmia Civita. Hun tror kostnaden er overkommelig.

– Den eneste grunnen til at Bondevik 2-regjeringen ikke innførte forlaget var budsjettårsaker. De siste årene har det vært en enorm vekst i budsjettene, så Stoltenberg 2-regjeringen har hatt alle muligheter til å innføre et slikt forslag med både flertallet og økonomien på sin side, sier hun.

Ideologisk motvilje

Kirkebirkeland sier SBIO har fremmet kravet i mange år, og mener responsen fra Kunnskapsdepartementet generelt har vært dårlig.

– Det virker som om de ikke ønsker å høre på oss fordi vi går på en privat høyskole, sier han.

Han får støtte fra Harberg.

– Regjeringens motvilje mot å behandle dette forslaget skyldes en motvilje mot private løsninger, de ideologiske prinsippene ender opp med å gå utover studentene, sier han.

Vil la de private styre selv

Marianne Aasen (AP), leder for utdanningskomiteen på Stortinget, mener det vil endre privatskolene dersom det offentlige skulle dekke en større andel av studentenes skolepenger.

– Private institusjoner har en helt annen råderett over private midler, de disponerer blant annet fritt over egne eiendommer, og ved å skulle dekke skolepenger til disse studentene endrer man premissene for de private skolene, sier hun.

Private høyskoler får statsstøtte som de i større grad enn offentlige skoler disponerer fritt innenfor skolesystemet.

Tradisjon for å betale

Aasen påpeker at det i Norge, som i andre land, er tradisjon for selv å betale for å ta utdanningen på private skoler.

– Dette vil føre til økte utgifter, som man må ta fra et annet sted på statsbudsjettet. Vi har andre prioriteringer i utdanningspolitikken, er Aasens konklusjon.

– Ikke langt nok

Harberg har i sine tre år på Stortinget jobbet kontinuerlig for det han mener er likebehandling av private studenter.

– Likebehandling av studenter er et viktig prinsipp for oss. Det skal ikke spille noen rolle hvem som eier skolen du går på, forskjellsbehandlingen går bare utover studentene, sier Harberg og legger til at han dermed ikke syns BI går langt nok i sitt forslag, som ikke inkluderer studenter ved privatskoler eid av andre enn stiftelser.