Studier bak murene tredoblet
Teologistudent og innsatt Veronica Orderud synes det er altfor tungvint å ta høyere utdanning i fengsel. Nå ønsker Oslo Arbeiderparti å gi henne og det økende antall studerende innsatte støtte gjennom Lånekassen.
– Man får nesten ingen impulser her inne, noe jeg merker påvirker hvordan jeg formulerer meg. Så for meg er det viktig å kunne studere i fengselet, men det er ikke alltid like lett når systemet er så tungrodd, forteller Veronica Orderud, som soner 21 år for medvirking til trippeldrap.
Stadig flere innsatte gjør som Orderud og tar høyere utdanning i fengsel. Antall avlagte eksamener i norske fengsler har økt jevnt og trutt de siste årene. Upubliserte tall som Universitas har fått tilgang til viser at innsatte i Norge avla totalt 165 eksamener i 2009. Det er over tre ganger så mange som i 2004, da 46 eksamener ble avlagt bak murene.
– En av grunnene til at jeg valgte teologi, er at jeg hørte fra en annen innsatt at Det teologiske fakultetet var veldig behjelpelige. De har lagt til rette for meg hele veien. På eksamensdagen fakser de eksmensoppgaven til skoleavdelingen, og så sitter man i fengselet og tar eksamen på helt vanlig måte, sier Orderud.
Oslo Ap vil endre Lånekassen
– Vi får 56 kroner om dagen som skal dekke alt annet enn kost og losji, for eksempel telefoner og toalettsaker. Da har man ikke råd til å kjøpe pensumbøker, forteller Orderud.
Lånekassen gir nemlig ikke støtte til innsatte som tar høyere utdanning, ettersom fanger får dekket livsoppholdet i fengselet. Fangene har mulighet til å søke om utdanningspenger fra NAV, men NAV vil da vurdere i hvert enkelt tilfelle hvor hensiktsmessig og nødvendig utdanningen er.
– Jeg hadde så lang dom og hadde utdanning fra før, så NAV synes ikke det var noe poeng i å gi støtte til meg. Jeg er heldig som får hjelp av fetteren min til å kjøpe bøker. Men de som ikke får støtte av familien, vil
til og med ha problemer med å få betalt semesteravgiften, sier Orderud.
Oslo Arbeiderparti (Ap) ønsker nå å endre på dette. På årsmøtet i mars vedtok de at de vil jobbe for at innsatte skal kunne få utdanningsstøtte fra Lånekassen.
– Jeg vil tro at det går an å finne ordninger der man kan gi støtte til de andre utgiftene tilknyttet høyere utdanning, de utgiftene som ikke er kost og losji som fengselet dekker, forteller Hadia Tajik, medlem i Oslo Ap og stortingsrepresentant i Kirke-, utdannings- og foskningskomiteen.
– Dette er noe vi definitivt vil diskutere med den politiske ledelsen i Kunnskaps- departementet.
Hadia Tajik (Ap) stortingsrepresentant i Kirke-, utdannings og forskningskomiteen.
– Dette er definitivt noe vi vil diskutere med den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet, sier Tajik.
KD åpen for nye løsninger
Kunnskapsdepartementet (KD) har ikke noen foreløpige planer om å gi studiestøtte til innsatte, men er ikke direkte avvisende til forslaget.
– Utdanningsstøtten for studenter i høyere utdanning er ikke bygget opp slik at det er mulig å skille ut et beløp som er ment å gå til dekning av for eksempel bøker og materiell. Jeg kjenner ikke vedtaket fra Oslo Ap i detalj, men jeg er åpen for å høre hvilke løsninger de tenker seg, forteller statssekretær Kyrre Lekve.
Tar penger fra andre steder
Kriminalomsorgens mandat er å gi de innsatte den samme rett til videregående skole og grunnskole som man har utenfor fengselet. Likevel har regjeringen gitt uttrykk for at de også skal prioritere høyere utdanning innenfor kriminalomsorgen.
«Fengsel, Aetat og skole må lokalt finne frem til løsninger (...) som i størst mulig grad legger til rette for deltakelse i høyere utdanning», heter det i en stortingsmelding fra 2004-2005.
– Men det har ikke blitt satt av penger til området, forteller Torfinn Langelid, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland, som har det nasjonale ansvaret for opplæring i kriminalomsorgen.
– I praksis legger Kriminalomsorgen og skolene til rette for høyere utdanning likevel. Men skolene kan ikke gå for langt, fordi vår prioritet er grunnskole og videregående opplæring. Det er et politisk spørsmål om midler til høyere utdanning, sier Langelid.
Må bruke av andre midler
Telemark fengsel avdeling Skien er et eksempel på fengsler som bruker tid på innsatte som tar høyere utdanning, på tross av at dette er noe fangene ikke har krav på. De bidrar med tilrettelegging og veiledning, og det hender også at de hjelper til med innkjøp av bøker som fangene trenger, forteller avdelingsleder Leif Lyngsstad.
– Så i realiteten må dere bruker penger som egentlig er ment for videregående opplæring og grunnskole?
– Ja, vi velger å bruke noe tid og ressurser på studenter, slik at de får en fornuftig progresjon i soningen, sier Lyngstad.