Lav oppslutning om heltidsstudenten
Flertallet i befolkningen mener studenter må forvente å jobbe ved siden av studiene, viser en fersk undersøkelse.
Kun 16,4 prosent av Norges befolkning forventer at studentene ikke jobber ved siden av studiene. 38,6 prosent mener at studenter kan forventes å jobbe 5-10 timer i uka, i tillegg til fulltidsstudium. Til sammen 20,9 prosent mener at studenter bør jobbe 10-20 timer i uka eller mer. Det viser en fersk undersøkelse utført av opinionsbyrået Sentio, på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentunion (NSU).
NSU har som ambisjon å få økt studiestøtten til to ganger grunnbeløpet, det vil si 137 000 kroner. Med økt støtte mener NSU studentene vil få et reelt valg om å være heltidsstudent eller jobbe ved siden av. NSU ønsker også elleve måneders studiestøtte, mens studentene i dag får støtte for ti av årets måneder.
Allikevel tar ikke NSU-leder Ingvild Reymert resultatet fra undersøkelsen så tungt.
– Jeg vil heller framheve at antall spurte som mener at studentene bør jobbe opptil 10 timer i uka, er langt høyere enn de som mener at studentene bør jobbe over 10 timer, sier Reymert.
Fordelaktig med jobb
Undersøkelsen viser også at hele 42,5 prosent av Høyres velgere forventer at studentene jobber 5 til 10 timer i uka.
Ine Eriksen Søreide, Høyres utdanningspolitisk talskvinne på Stortinget, mener at en slik arbeidsmengde ikke går ut over studiene.
– Disse 5-10 timene i uka kan like godt foregå i helgene. Sporadiske kveldsvakter og helgejobbing burde ikke være noe problem for studenter. Jobbingen blir først problematisk når du ikke får tid til å for eksempel gå på forelesninger og skrive hjemmeoppgaver, sier Eriksen Søreide.
Hun påpeker at det kan være en fordel å få en viss kontakt med arbeidslivet under studietiden, og spesielt hvis jobben er faglig relevant.
– Det er nok langt igjen til det blir mulig å studere på fulltid med tanke på dagens finansieringssystem. Et forslag kan være å øke støtten mot slutten av studiet, når mange bruker lang tid på å bli ferdige. For mange er denne perioden sammenfallende med etableringsfasen, og de er i ferd med å kjøpe bolig og få barn, sier hun.
Reymert mener også at det handler om pengebehov.
– Universitetsstudenten bruker gjennomsnittlig 32 timer i uka på studier. For å komme på nivå med minstepensjonistenes økonomi, må vi i tillegg jobbe 10 timer ved siden av studiene, sier Reymert.
Ingen konkrete planer
I den samme undersøkelsen svarer 14 prosent av befolkningen at dagens studiestøtte på 85 000 kroner er tilstrekkelig, mens 23 prosent mener den burde være på mellom 90 og 120 000 kroner.
Kyrre Lekve (SV), politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet (KD), er ikke overrasket over resultatene.
– Dette gir vel et realistisk bilde av hvordan folk tenker om støtten til studenter. Dessverre er det slik at studenter foreløpig er nødt til å belage seg på å jobbe noe ved siden av studiene, sier han.
– Hvilke tiltak gjøres for at det skal bli mulig å studere på fulltid, uten å jobbe ved siden av studiene?
– Neste år bygger vi tusen nye studentboliger. Vi øker studiestøtten og vil fortsette med det. Samtidig styrker vi studentsamskipnadene, slik at det skal bli billigere å være student, sier han.
Ingen av SVs velgere sier seg fornøyd med en studiestøtte under 60 000 kroner, og kun 8,9 prosent er fornøyd med 60 000-90 000 kroner. Dagens støtte er på 85 000 kroner, men neste år vil den stige med tre prosent, til 87 600 kroner i året.
Lekve kan ennå ikke svare på om de har noen konkrete planer om å øke studiestøtten ytterligere.
– Hvor sannsynlig er det at studiestøtten fra Lånekassen vil økes, og at studenter kan motta støtte også i juni?
– Dette er det litt tidlig å svare på. Det er noe som alle partier ser på i sitt programarbeid foran neste års valg. SV har i sitt program gått inn for en slik ordning, sier Lekve.
