Tvinger fag sammen

Driver Det humanistiske fakultet (HF) med tvangsekteskap? Billedbruken kan virke drøy, men det er sammenligningen professor Olav Gjelsvik ved Institutt for filosofi, idé og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) tyr til når han skal skildre sammenslåingen av filosofi og idéhistorie i ett studieprogram.

Avgjørelsen ble tatt forrige fredag på fakultetsstyremøtet. Der ble det bestemt at det frafallsrammede programmet Kultur og idestudier (KIS) skulle legges ned og bli erstattet av to programmer: Religion og kulturhistorie, og Filosofi og Idéhistorie. Det er ved det siste programmet at stridens kjerne ligger.

– Fagene vil nærme seg hverandre

Prodekan Gro Bjørnerud Moe ved HF forteller at mye av motivasjonen bak sammenslåingen er å treffe de riktige studentene på første forsøk.

– For en 19-årig søker vil dette være beslektede studieprogrammer. Sammenslåingen vil føre til at de kan få bedre veiledning på hva de ønsker å fordype seg i. Med hvert sitt program mister man denne muligheten.

Problemet med dette er, ifølge Gjelsvik, at det vil gå på bekostning av selvstendigheten til fagene.

– Med et felles program er det naturlig å tenke seg at fagene vil nærme seg hverandre fordi de konkurrerer om studenter.

– Den faglige autonomien blir ivaretatt i og med at det forblir to separate studieretninger, sier Bjørnerud Moe.

Trenger flere ressurser til master

Professor Espen Schaanning i idéhistorie sier at han tror sammenslåingen vil ha positive virkninger for hans fag.

– Mange mener at idéhistorie og filosofi er to ting som henger sammen. Jeg tror at folk vil bli mer oppmerksomme på oss med denne sammenslåingen.

– Tror du det vil ha noen faglig effekt?

– Jeg utelukker ikke samarbeid, det er mye god kompetanse på filosofi med hensyn til idéhistorie og omvendt.

Gjelsvik tror ikke noe særlig på det samarbeidet.

– Det er viktigere at fagene får utvikle seg. Vi har stor nytte av interaksjon og samarbeid mellom autonome grupper. Her blir det slik at programlederen er fra filosofi noen ganger, andre ganger idéhistorie. Maktforholdet vil forskyves mellom fagene fra periode til periode.

Bjørnerud Moe forteller at fakultetet er i kontakt med instituttet for å unngå nettopp denne typen situasjoner.

– Hva er den faglige begrunnelsen for sammenslåingen?

– Vi ønsker å oppnå mer samsvar mellom forskningsmiljøer og utdanning. Filosofi er et sterkt fagmiljø og vi ønsker å styrke dette. Det betyr at vi må bruke mindre krefter på bachelortilbudet, sånn at vi har ressurser igjen til masterprogrammene, sier hun.

Gjelsvik tror at denne ressursgevinsten kun vil oppnås dersom man integrerer fagene tettere enn det fakultetet signaliserer.

– Tvangsekteskap

I et brev til fakultetsstyret ber fagutvalget ved filosofi om flere klargjøringer i forbindelse med sammenslåingen. De skjønner ikke hvorfor det er akkurat filosofi som blir idéhistoriens framtidige partner.

– Vi syns man kunne funnet bedre samarbeidspartnere, sier utvalgsmedlem Halvard Stette og nevner Historie som eksempel.

Bjørnerud Moe ser at det fantes flere mulige partnere.

– Det er så mange fellestrekk mellom historisk orienterte fag at man kunne funnet mange forskjellige samarbeidspartnere.

– Filosofi er analytisk rettet, mens idéhistorie er historisk orientert – blir samarbeidet ideelt?

– Idéhistorie og filosofi er relevante samarbeidspartnere fordi de er på samme institutt. Å knytte programmene tettere til instituttene vil styrke den faglige ledelsen.

– Men kan det tenkes at dere har lyttet for mye til den usikre nittenårige søkeren og for lite til fagmiljøene i denne saken?

– Vi forsøker å lytte til fagmiljøene også, men fakultetet har et overordnet ansvar. Vi forsøker å se hele programporteføljen i sammenheng.

Og dette får altså Gjelsvik til å finne fram ekteskapsmetaforen.

– Det skal gis gode grunner til å lage et ekteskap med motvillige parter. Tvangsgifte er ikke noe særlig populært i samfunnet for øvrig, og jeg skjønner ikke hvorfor vi skal ha det ved UiO.

Bjørnerud Moe forteller at de har registrert motstanden, men at signalene fra fagmiljøene har vært motstridende, før hun graver i den språklige verktøykassa.

– Jeg vil motsette meg hele bruken av en ekteskapsmetaforikk når det gjelder et program med to selvstendige studieretninger. Om jeg kan bruke en metafor fra utviklingspsykologien, vil jeg si at det vi legger opp til her er en situasjon med god parallellek.