Minoriteter velger bort jus
Ledelsen er bekymret over den lave andelen studenter med minoritetsbakgrunn ved Universitetet i Oslo. Aller verst er Juridisk fakultet.
Publisert
Sist oppdatert
Kun én av 20 jusstudenter ved Universitetet i Oslo (UiO) har minoritetsbakgrunn, ifølge en ny undersøkelse utført for Minoriteter i Fokus i Akademia (MiFA). For hele UiO er andelen 8,5 prosent – langt unna målsettingen om 12 prosents dekning på hvert fakultet.
– Vi har en utfordring å gjøre for å nå målet, men samtidig føler jeg at vi beveger oss i riktig retning. Her gjelder det å være aktiv i forhold til rekrutteringsarbeidet, sier Monica Bakken, studiedirektør ved UiO.
– Beklagelig
Dekan ved Juridisk fakultet, Jon T. Johnsen, synes det er beklagelig at så få studenter med minoritetsbakgrunn søker på jus. Han tror noe av årsaken kan være dårlig erfaring med myndighetsutøvelse.
– Det er uheldig av mange grunner. Det er viktig at alle kulturer har forbindelseslinjer inn i rettssystemet. Å ha en advokat med samme kulturbakgrunn er verdifullt, sier Johnsen.
Skeptiske studentpolitikere
Undersøkelsen har allerede høstet kritikk, fordi den ikke er omfattende nok. 9,5 prosent av respondentene unnlot å besvare spørsmålene.
Maria Veie Sandvik, leder i Studentparlamentet, er blant skeptikerne.
– Denne undersøkelsen viser at mange ikke ønsker å bli stigmatisert gjennom svar som eventuelt bekrefter at foreldrene er født utenfor Norden. «Minoritetsstudenter» er et begrep som er vanskelig å definere, og noen vil oppleve det som en stigmatiserende merkelapp, sier Veie Sandvik.
– Man må ha et klart formål hvis man skal benytte slike kontroversielle «merkelapper», sier hun, og legger til at hun mener både UiO og samfunnet forøvrig trenger flere minoritetsstudenter på de humanistiske og samfunnsvitenskapelige programmene.
Helsefag mest populære
De store MiFA-vinnerne er Det odontologiske og Det medisinske fakultet. Odontologi har høyest andel, med 18 prosent, mens medisin ligger på 12.5, og dermed også over målet. Universitetets største fakultet, HF, tangerer gjennomsnittet med sine 8.5 prosent. Studiedirektør Monica Bakken tror variasjonene skyldes at profesjonsstudiene er tydelig definerte sammenliknet med andre utdannelser.
– Disse har en viss status i innvandrermiljøene, og appellerer til mange mennesker med minoritetsbakgrunn. Profesjonsutdanninger er tydelige utdanninger. Man vet hva man blir.
Hun er derfor ikke overrasket over at Høgskolen i Oslo, som har langt flere profesjonsutdanninger enn UiO, spesielt innenfor helsesektoren og pedagogikk, har nådd målsettingen om 12 prosent.
– Men studiene våre skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen. Derfor må vi ikke vie oss selv for god tid til å nå målet, sier hun.
