Ga opp etter ett år
– Dramatisk frafall
To av fem studenter ved Det humanistiske fakultet slutter etter ett år. For å hindre frafall vil HF-ledelsen innskrenke studentenes valgfrihet. Ett år på Det humanistiske fakultetet (HF) var nok for Liv Rønnaug Bjerke Lilleåsen.
Det er en utfordring for universitetet å redusere dette. Monica Bakken, tudiedirektør ved Universitetet i Oslo,
En fersk rapport viser at blant bachelorstudentene ved Det humanistiske fakultet (HF), som startet i 2005, droppet så mange som 39 prosent ut i løpet av det første året.
– Dette er veldig bekymringsverdig. Vi vil at folk skal fullføre utdannelsen, sier prodekan ved HF,Gro Bjørnerud Mo.
Vil innskrenke valgfrihet
Ifølge rapporten er det særlig to grupper studenter som dropper ut: Eldre studenter som har utdanning fra før, og de unge, ferske studentene. Fakultetet vil nå satse hardt på å redusere frafallet.
– Dette har blant annet sammenheng med å ta vårt samfunnsansvar på alvor. Vi er inne i en helt ny planleggingsfase der vi jobber på alle fronter for å forstå dette frafallet, sier Mo.
Først og fremst er det de yngre studentene HF-ledelsen ønsker å fange opp. Et av tiltakene som skal bidra til færre avhoppere, er en strammere fastlegging av studieprogrammene.
– Dette vil gi mindre valgfrihet og fleksibilitet, men vi tror mange av de yngre studentene går seg vill i dagens system. I tillegg ønsker vi å tilrettelegge for et bedre mottak av nye studenter, slik at studentene får en bedre oversikt over studier og undervisningstilbud så tidlig så mulig.
Bachelor er frafallversting
Studiedirektør ved Universitetet i Oslo, Monica Bakken, mener at HFs initiativ er prisverdig.
– Tror du HFs strategi vil ha en positiv effekt?
– Det tror jeg nok helt klart. På den måten slipper studenter å ta valg de kanskje ikke er modne nok til å ta og det vil også virke positivt inn på det sosiale, ettersom studentene vil få en sterkere kullfølelse. Men det er selvsagt viktig å foreta en nøye avveining på hvorvidt fakultetet tjener på å redusere valgfriheten og legge opp til mer obligatorisk undervisning, sier hun.
Foreløpig finnes det ikke en eksakt frafallsstatistikk for UiO sentralt, men Monica Bakken anslår at frafallet ligger på mellom 30 og 50 prosent årlig.
– Dette er et dramatisk frafall, spesielt på bachelornivå. Det er en utfordring for universitetet å redusere dette, sier Bakken.
– Feil løsning
Leder for Studentparlamentet, Heine Skipenes, er derimot skeptisk til endringene HF foreslår.
– Det gjøres alt for lite for å holde på studentene, og informasjonen må bli bedre, men det blir veldig feil å innskrenke studentenes frihet slik HF nå vil gjøre, sier han.
Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet (SV), Asbjørn Rødseth, har også begrenset tro på at et fastere studieløp vil minske frafallet.
– Det kan kanskje hjelpe noe, men hovedproblemet ligger nok heller i at folk begynner uten å ha til hensikt å fullføre programmet. Selv om frafallet sikkert i noen tilfeller også skyldes at studenten ikke visste nok om hva han gikk til. Det er synd hvis informasjonen ikke er god nok, sier Rødseth.
Han anslår at SVs frafall ligger på mellom 23 og 28 prosent i løpet av første studieår.
– Jeg likte meg ikke på Blindern i det hele tatt. Det var stort og upersonlig og ikke noe bra studentmiljø, sier Liv Rønnaug Bjerke Lilleåsen.
Etter to semestre med kultur- og idéstudier hoppet hun av til fordel for Høyskolen i Oslo. Der begynte hun på studier i medier og kommunikasjon, og hun er ikke i tvil om at valget var riktig.
– Studiehverdagen er blitt mye bedre. Høyskolen er noe helt annet enn Blindern, sier hun.
Selv om Lilleåsen først og fremst valgte å slutte på grunn av feil fagvalg, tror hun universitetet hadde tjent på å gi studentene bedre informasjon.
– Særlig ved studiestart følte jeg at jeg måtte gjøre alt på egenhånd. Det passet ikke for meg, sier Lilleåsen.
