Tvunget ut av sykesenga

Det var første skoledag høsten 2003, da kvalitetsreformen som har krav om obligatorisk oppmøte trådde i kraft, at studenten måtte forlate sykesengen etter fire ukers innleggelse og innfinne seg på campus.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte møte opp første skoledag, ellers ville navnet mitt bli strøket. Det endte med at jeg ankom skolen i ambulanse og ble trillet i rullestol.

– Så ble jeg sendt tilbake til sykehuset av de samme som krevde at jeg måtte møte opp, fordi de mente at jeg var for syk til å være på skolen, sier 27-åringen, som nå har sett seg lei på Universitetets manglende forståelse for studenter med kronisk sykdom.

Funksjonshemmede faller fra

Strømsø Larsen forklarer at hun i snitt har seks-åtte små epileptiske anfall om dagen. Oftere enn andre studenter må hun holde seg hjemme på grunn av sykdommen.

– Hverdagen min er uforutsigbar. Å lage avtaler blir vanskelig, sier studenten, og presiserer at hun klarer seg ganske bra i motsetning til mange andre.

– En stor gruppe studenter med skjult funksjonshemming dropper ut, fordi kvalitetsreformen blir for vanskelig. At dette skjer er ikke UiO alltid klar over, fordi vi er usynlige. Vi sitter ikke i rullestol eller går med blindestokk.

- Hvordan skal skolen bedre ivareta deres interesser?

– De kan tilrettelegge studieløpet på andre måter. Vi trenger en helt annen up backing. En faglærer kunne spesielt fulgt oss opp, sier hun, og legger til at studentene selv burde få komme med ideer til hvordan dette skulle fungere.

Legger seg flat

:- Sånn behandler vi ikke studenter. Det skal ikke skje. Jeg håper dette beror på en misforståelse, sier studiekonsulent ved Institutt for Statsvitenskap, Øyvind Colbjørnsen, når Universitas konfronterer ham med hendelsen der Strømsø Larsen ble tvunget til å møte opp.

Han mener instituttet må se på problematikken i forhold til tilrettelegging for funksjonshemmede.

– Vi har egentlig ingen spesialkunnskap, og er ikke trenet. Vi samarbeider med Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter (KFS) ved Universitetetet og med eget fakultet. I tillegg har vi jevnlige møter med våre funksjonshemmede studenter, sier han.

Et av problemene i forhold til tilretteleggingen er at mange studenter som har behov for ekstra hjelp ikke ønsker å registrere seg som funksjonshemmede. Dette skaper problemer for de forskjellige instituttene, fordi de baserer den hjelpen de tilbyr på den informasjonen de mottar fra KFS.

– Vi er avhengige av kommunikasjonen med studentene dette gjelder, og erkjenner at mørketallene kanskje er større enn vi antok, sier Colbjørnsen:

– Det er litt begrenset hva vi som institutt kan gjøre, men vi vil være behjelpelige og diskutere alternative fremgangsmåter, lover han.

Kortere planleggingstid

– Vi vet nok at alle som kunne trengt det, ikke tar kontakt med oss. Vi opplever at noen studenter enten ønsker å klare seg selv, eller ikke vil bli stemplet som funksjonshemmet, sier Else Momrak Haugann, representant i læringsmiljøutvalget og avdelingsleder i KFS.

Hun mener kvalitetsreformen har ført til kortere tid til tilrettelegging.

– Har du dårlig helse, kan det bli vanskelig å følge normal studieprogresjon. Studentene må i større grad være mer aktive enn tidligere, forklarer hun.

Statssekretær i Utdanningsdepartementet, Bjørn Haugstad (H), mener det er åpenbart at studenter med slike funksjonshemninger har krav på individuell tilrettelegging, men understreker også at kvalitetsreformen har som mål å bedre og mer effektiv gjennomstrømningen for alle grupper studenter.

– Vi ønsker å fokusere på hvordan kvalitetsreformen har innvirket på studiehverdagen, og har bedt NIFU Step gjennomføre en undersøkelse for å fange opp slike spørsmål. Rapporten vil foreligge i løpet av høsten, sier Haugstad.