Studenter slåss om professorer

– En idrettsutøver trener ikke alene uten oppfølging før OL. På samme måte må en student få oppfølging underveis slik at man ikke bare blir vurdert ut ifra eksamen, sier studentpolitiker Per Anders Langerød i Sosialdemokratene.

SV blant verstingene

Tall fra 2009 viser at Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) er et av fakultetene ved Universitetet i Oslo (UiO) som har flest studenter per faglig ansatt. En av verstingene er institutt for statsvitenskap, som har nesten 30 studenter per faglig ansatt.

– Det viser at de ressursene som skal forbedre studieforholdene ikke når fram til der de trengs mest. Det må en tettere sammenheng mellom studieplasser og lærerantall, sier dekan ved SV Knut Heidar.

Langerød mener at studentene ikke får god nok tilbakemelding underveis i studieløpet.

– Det hjelper ikke å putte 400 studenter i en forelesningssal. Kvaliteten blir ikke noe bedre av den grunn. Studentene sitter igjen med dårlig oppfølging og evaluering underveis, sier Langerød.

Heidar mener situasjonen er bekymringsverdig med tanke på utdanningskvalitet.

– På enkelte emner ligger man helt på grensen av hvordan det skal være. Uten en vesentlig forbedring må det diskuteres hvorvidt man må kutte studieplasser, sier Heidar.

Dårlig prioritering

Antall studenter ved SV-fakultetet har blitt strammet inn siden 2003. Likevel er fakultetet ett av de som har slitt mest med økonomien, og er ett av fakultetene med flest studenter. I universitetsstyrets årsplan for 2010 fikk SV 2.5 millioner i øremerkede midler til bedring av studiekvaliteten.

Mari O. Mamre, studentrepresentant i universitetsstyret, er kritisk til SVs økonomiske prioriteringer. Hun mener at fakultetet ikke vektlegger studiekvaliteten, til tross for sterke sentrale føringer på området, både i årsplan og bevilgninger.

– Man kan få inntrykk av at fakultetets eneste strategi for å nå målet om økt studiekvalitet er å kutte antall studieplasser. Det blir da et redusert antall studenter per faglig ansatte. Men siden SV er avhengige av studiepoengproduksjon for finansiering, altså et jevnt tilflyt av studenter, blir resultatet av denne taktikken høyst usikker, sier Mamre.

På toppen av skalaen over utdanningsinstitusjoner tilknyttet SiO troner BI i Nydalen med hele 46, 3 studenter per årsverk. Prorektor Guri Hjeltnes mener tallet er misvisende.

– Dette tallet må forstås ut ifra at BI har en annen struktur på studieporteføljen. Mange forelesere gjentar sin undervisning på forskjellige steder i løpet av et semester, og vi bruker ofte eksterne forelesere fra næringslivet, sier prorektor ved BI, Guri Hjeltnes.

Færre om beinet

Ved Det medisinske fakultet er forholdene mye bedre. Der er det 3,4 studenter per faglig ansatt.

– Medisinstudiet baserer seg mye på problembasert læring, og det krever mye ressurser. Det er likevel nødvendig for å utdanne så gode leger som mulig. Undervisningsformen øker kontakten både mellom lærere og elever, men også mellom elever og pasienter, sier prodekan ved Det medisinske fakultet, Britt-Ingjerd Nesheim.

Hun fremhever nødvendigheten av undervisning i smågrupper som avgjørende for et tilfredsstillende studietilbud.

Også ved Norges veterinærhøgskole er studentene heldig med lærekreftene. Der er de helt nede i 2,4 studenter per faglig ansatt.

– I likhet med mange andre profesjonsstudier, er et lavt antall studenter per faglig ansatt nødvendig for å sikre god kvalitet. I tillegg foregår nesten all praksis her på skolen, i motsetning til for eksempel ved medisinsk fakultet, sier rektor ved veterinærhøyskolen, Lars Moe.

Han mener et så lavt forholdstall er nødvendig for å drive veterinærmedisinsk undervisning.

Oppfordrer til færre studenter

Juridisk fakultet har tradisjonelt vært verstingen når det gjelder studenter per faglig ansatte. I fjor høst tok de konsekvensene av kritikken, og kuttet antall studieplasser med en tredjedel. Fakultetet har likevel beholdt bevilgningene på samme nivå som det før kuttet.

– Fra å ta inn 600 studenter i 2008 tok vi inn 400 i 2009, uten at bevilgningene til fakultetet ble kuttet. På sikt vil dermed forholdstallet mellom antall studenter og faglige tilsatte forbedres kraftig, sier Dekan ved juridisk fakultet, Hans Petter Graver.

Leder for Studentparlamentet Mari Helén Varøy er skeptisk til løsningen om å kutte studieplasser slik de gjorde det ved jussen.

– Innstrammingen i antallet studenter vil føre til at det blir høyere snitt for å komme inn. Det vil dermed bli færre utdannede jurister, samtidig som etterspørselen i arbeidslivet øker.

Mari O. Mamre, studentrepresentant i universitetsstyret, roser imidlertid avgjørelsen.

– Kuttet i studieplasser, kombinert med at finansieringen ble opprettholdt, er veldig positivt. Nå må vi bare håpe at pengene kommer studentene til gode og ikke havner i en annen pott. Universitetsstyret bør ta vurderingen om flere fakulteter bør kutte antall studieplasser. Ser man på dagens budsjett, bør man heller redusere antallet studenter enn å øke det.