En av tre norske studenter føler seg utenfor

Det viser en undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon tidligere i år.

Studenter uten studiekamerater er et nasjonalt problem, men sammenlignet med andre læresteder får UiO jumboplasseringen. Her oppgir 42 prosent av studentene at de ikke er en del av et sosialt miljø ved studiet. Det får Hans Christian Paulsen, leder av Studentparlamentet ved UiO, til å reagere.

– Dette er jo forferdelige tall, og kan nok forklare det høye frafallet på UiO. Her har vi alle en jobb å gjøre. Det er mye som gjenstår for å skape et godt miljø for alle studentene, sier han.

Skrekkeksempelet HF

Paulsen mener dette ikke bare påvirker trivsel på studiet, men at utilpassede studenter også kan få et dårligere læringsutbytte.

– Det handler om å ha trygge rammer. Dersom du bekymrer deg over å finne studiekamerater tar det vekk oppmerksomheten fra læringsprosessen. Mange savner nok noen å diskutere pensum med, utdyper han.

Studentlederen tror at fakulteter som har et tettere undervisningsmiljø har høyere trivsel. Han trekker fram Det humanistiske fakultet (HF), som sliter med høyt frafall, som et skrekkeksempel på det motsatte.

– De har som regel store forelesninger, og da er det vanskeligere å bli kjent med studenter og forelesere. På Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) har de derimot ofte undervisning i mindre grupper. Det gir bedre kontakt mellom studentene, og mellom studenter og forelesere, sier han.

Ikke overrasket

Oslostudentenes Idrettsklubbs (OSI) er en av mange sosiale tilbud til studenter i Oslo og har lenge tatt imot studenter som faller utenfor.

I en kjellerhall på Domus Athletica slenges medlemmene i OSIs Jujutsu veggimellom.

– Jeg kjenner meg veldig igjen i funnene fra undersøkelsen. Da jeg studerte syntes jeg alltid at det sosiale miljøet var dårligere ved UiO enn ved andre læresteder, forteller jujutsutrener og tidligere informatikkstudent, Terje Kvaløy.

OSI-leder Marlene Persson er heller ikke overrasket over funnene i rapporten.

– Dette er noe vi i OSI har visst lenge, og noe vi jobber med å forbedre. Vi ser oss selv og studentidrett generelt som en åpenbar løsning, da vi tilbyr både en sosial arena kombinert med fysisk aktivitet, sier hun.

Realistene viser vei

Selv om det sosiale miljøet på universitetet generelt er dårlig mener studentleder Paulsen at MatNat er et av få fakultet som har tatt innover seg hvor viktig det sosiale er for et godt læringsmiljø. Gjennom studentveiledningsprosjektet Forvei ønsker fakultet å bedre trivselen blant studentene gjennom tettere oppfølging det første året på Blindern. Studentparlamentet jobber for at alle fakulteter på Blindern skal implementere lignende prosjekter.

– MatNat inviterer alle de nye studenter til en helg på Sundvollen, uten alkohol, der også foreleserne deltar. Dette legger et godt grunnlag for et godt sosialt miljø ved studiet, forteller Paulsen.

Må integrere studenter

Eirik Welo ved HF forteller at de ser alvorlig på tallene. I likhet med studentlederen mener han at sosial trivsel er viktig for fagligutbytte, og forteller at fakultetet allerede har tatt grep for å skape et bedre sosialt miljø.

– Vi har flere tiltak for å skape et bedre sosialt miljø for studentene. Det er viktig å integrere studentene sosialt og faglig. Vi må se langsiktig på mottaket av studenter, ikke bare den første uken. Skal integreringen lykkes, må fagmiljøene engasjere seg allerede ved studiestart.

– Har dere vurdert å innføre MatNat sin modell, Forvei?

– Vi har sett ganske nøye på det, og enkelte av våre studieprogrammer vil ta i bruk elementer av det. Men foreløpig er det ikke noe vi har planer om å innføre i sin helhet.