Borteboersvindel koster Lånekassen 65 millioner årlig

– Teknisk sett er det ikke vanskelig å svindle til seg borteboerstipend. Det er bare å oppgi en annen adresse til Lånekassen. Jeg meldte opp adressen til en leilighet som faren min hadde. Det var løgn og bedrageri, sier «Roar» som mottok uberettiget borteboerstipend i litt under ett semester.

Studenter som bor borte fra foreldrene sine har krav på å få gjort om opptil 40 prosent av studielånet til stipend. De som fortsatt bor hjemme hos foreldrene har ikke rett på stipend i det hele tatt. Men det har lenge vært et problem for lånekassen disse studentene lurer til seg støtten likevel. Lånekassen har, basert på antallet studenter som ble tatt under forrige stikkprøve, regnet ut at de blir svindlet for rundt 65 millioner kroner i året.

Roar forteller at han synes det var enkelt å lure til seg pengene.

– Man gjør det fordi muligheten er der og fordi det er lett, dessverre. Det er også liten sjanse for å bli tatt. Det jeg tenkte er vel en del av et større tankesett, sier han.

Mindre risiko for å bli tatt

Fra 1996 til 2001 gjorde Lånekassen årlige storkontroller for å ta stipendsvindlerne. Siden den gang har sjansen for å bli tatt mindre. Forrige storkontroll var i 2008, som er den eneste større kontrollen som er gjort siden 2001.

– Med innføringen av det nye regelverket for studiestøtte i 2001 gjorde vi en totalvurdering av systemet ut i fra ressurser og behov. Vi valgte da å ta i bruk mindre kontroller hvor man gjerne undersøker rundt 100 personer i stedet for de store kontrollene hvor vi sjekker 1000-5000 studenter, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen.

På tross av at færre studenter blir kontrollert, viser Lånekassens undersøkelser en jevn nedgang i antall stipendsvindlere. Ved forrige storkontroll i 2008 ble 4,5 prosent av de 1000 kontrollerte studentene tatt for svindel, mens i 1998 var prosentandelen 8,4.

– En mulig forklaring på nedgangen kan være at studentene har blitt vant til at det totalt sett har blitt mye vanskeligere å lure lånekassen. På mange andre områder enn borteboerstipendet kontroller vi nå alle studentene. Vi får for eksempel tallene for inntekt fra skatteetaten i stedet for at studentene oppgir den selv, sier Mjærum.

System basert på tillit

Mjærum forteller at borteboerstipendet er den eneste ordningen som er basert på tillit hos Lånekassen.

– De aller fleste kontrollene i Lånekassen gjøres ved at vi bruker allerede eksisterende informasjon. Hvor mye du tjente, hvor mange studiepoeng du tar og så videre. Men det finnes ikke noen nasjonal database hvor vi kan sjekke akkurat hvor du bor, sier hun.

Mjærum mener det ville krevd mye ressurser hvis studentene var nødt til å bevise at de oppgir riktig adresse, for eksempel ved å sende inn leiekontrakt.

– Da måtte vi fått tilført mer midler for å kunne behandle alle søknadene, sier hun.

Ina Tandberg, leder i Studentenes Landsforbund (StL), mener at det ikke er til å unngå at noen misbruker ordningen. Hun synes ikke svindelen fremstår som noe stort problem tatt i betraktning antallet studenter som låner penger av Lånekassen.

– Når man har syv, åtte hundre tusen som benytter seg av lånekassen, vil det alltid være noen som bruker muligheten til å ikke følge reglene. Det er noe av prisen man betaler ved å ha universelle velferdsgoder, sier Tandberg.

Verstingene straffes hardt

Straffene fra Lånekassen varierer ut fra hvor lenge man har svindlet til seg stipendet.

– Det lengste vi kan gå er å politianmelde. Men vi har sett at det har vært mer effektivt å ta i bruke egne virkemidler. Det groveste tilfellet vi har hatt, er en kvinnelig student som hadde misligholdt i 11 semestre. Hun måtte tilbakebetale uberettiget støtte og ble nektet videre støtte for all fremtid, sier Mjærum.