Studerer seg syke

Studenter som sliter fysisk og psykisk blir nedbrutt av et stort byråkrati, og blir ikke tatt på alvor. Mange føler at Universitetet i Oslo (UiO) har et firkantet system.

– Alvorlig og akutt sykdom, migrene og kroniske lidelser som muskel- og skjelettplager gjør det spesielt problematisk for studentene, sier leder for Studentparlamentet, Lina Johanne Strand.

Kvalitetsreformens krav for studieprogresjon må ifølge Strand ta sin del av skylden. Den virker positivt på de friske studentene, men slår svært uheldig ut for studenter som sliter med helsa, ifølge Strand. Slike helseproblemer kan for eksempel være noe så vanlig som senebetennelse.

– De trekkene ved reformen som virker positivt på de friske studentene er nettopp de trekkene som er negative for studentene som ikke er friske, sier Strand, som mener det er viktig at syke studenter får mulighet til å ha en delvis studieprogresjon.

– Bør få del-studere

Tall fra Studenthelsetjenesten viser at 35 prosent av pasientene på Psykiatrisk/psykologisk seksjon har depresjon, angst eller tilpasningsforstyrrelse, mens ytterligere 15 prosent av henvendelsene primært gjelder studierelaterte problemer.

– Vi jobber også med studenter som er alvorlig syke eller sliter med kroniske sykdommer, og de kan streve med normal studieprogresjon. Det skal være progresjon, men syke og sårbare grupper av studenter som har gode grunner, bør få unntak fra kravet om normal studieprogresjon, sier administrerende overlege ved Studenthelsetjenesten, Cecilie Daae.

Studenthelsetjenesten mener det er viktig at sårbare og syke studenter som har evne til å studere noe, får mulighet til å studere delvis – nettopp slik en gradert sykemelding i arbeidslivet fungerer.

– Studenter kan i perioder være så syke at de ikke kan studere, men likevel være friske nok til at de tidvis kanskje står på en eksamen. Dette vil gi dem en følelse av mestring, selv om de sliter med sykdom, og det kan være veldig oppmuntrende. Disse studentene slåss ikke bare mot sykdom, men også mot regler om progresjon og økonomi. De er veldig tapre som prøver å mestre mest mulig selv om de er syke, og systemet bør hjelpe i stedet for å være til utfordring, sier Daae.

Vanskelig å studere

En slik student er Ingvild Reymert, som studerer Internasjonale studier ved UiO. Hun påpeker at det er vanskelig å gjennomføre studiene fordi eksamenene ikke blir utsatt. Siden juni har Reymert hatt senebetennelse, hvilket fungerte fint i sommerjobb – men ikke i universitetsstudiene.

– Jeg opplevde arbeidslivet som mer åpent og tilrettelagt, på universitetet ble det mye vanskeligere. Sammenlikner man med arbeidslivet, kan man være aktivt sykemeldt, selv om man ikke har 100 prosent arbeidskapasitet. I studiene må jeg ha sykemelding på eksamensdagen, selv om jeg har dokumentasjon fra legen på at jeg ikke kan skrive før eksamen, sier Reymert.

Hun kjenner mange som føler det er et dilemma, og forteller om venninner som trosser smertene forbundet med sykdom nettopp for å stå på eksamen.

– Hva skal man gjøre? Slutte å studere? Ta senebetennelse, for eksempel. Veldig mange trosser legens råd, og utvikler kronisk senebetennelse.

– Er du redd for å utvikle kronisk senebetennelse selv?

– Ja. Jeg opplever at jeg enten må velge studiene og ofre helsa, eller droppe studiene for å bli frisk. Det er en tap-tap situasjon, sier Reymert, som i motsetning til venninnene har valgt å følge legens råd om å ikke skrive.

– Jeg har valgt den andre tapssituasjonen, og det går utover studiene. Universitetet må bli flinkere til å tilrettelegge.

Studerer med smerter

Statsvitenskapstudent Mari Elise Høvin Deraas har på sin side valgt å fortsette studiene, og dermed forverret sin kroniske senebetennelse. Hun har fått råd fra legen om å ikke skrive – for å bli frisk.

– Jeg ville ikke ligge etter, og det har vært svært smertefullt, men hva kan man gjøre? Ikke gjøre noe på et halvt år? Jeg kunne ikke klart meg uten stipend og lån fra Lånekassen, sier Deraas.

Hun opplever at UiO er ganske omgjengelig, og at man kan få tilpassa studiet sitt med stoler og forlenget eksamen, men at det er et stort press om å fullføre til riktig tid.

– Jeg måtte fortsette fordi jeg følte at jeg ikke kunne sykemelde meg, at jeg ville få rapp over fingrene om jeg gjorde det.

Deraas har sykemeldt seg fra jobben, men har likevel bestemt seg for å ta tre eksamener dette semesteret.

– Men jeg må ta mindre studiepoeng de neste semestrene, for det har blitt så ille at jeg må velge å ligge etter. Ellers vil jeg aldri bli bra igjen.

Velkjent problem

Seksjonssjef Torbjørn Grønner i Studieadministrasjonen er kjent med situasjonen for delvis syke studenter, og mener det på ingen måte er en ny problematikk.

– Studenter som blir syke under studiene eller som har kroniske sykdommer har vi alltid hatt, og det er klart at kvalitetsreformens krav til mer aktivitet kan hindre disse studentene å studere fulltid, sier Grønner, som bekrefter at universitetet stiller konkrete faglige krav som gjelder alle studenter.

– Hvis studenter havner i en situasjon hvor de ikke kan studere fordi de er syke, er det grenser for hva universitetet kan gjøre av tilretteleggingstiltak. Alle studentene må jo oppfylle kravene i studiene på en tilfredsstillende måte, sier Grønner.