Skuespill på sparebluss

– Hvor har det blitt av eyelineren? Det har jo ligget massevis på sminkelageret tidligere!

Det er prøvetid for avgangforestillingen «Smeltedigelen», om heksejaktene på 1600-tallet, ved Fakultet for scenekunst (FS) ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Inspisient Kjetil Skåret må forklare den frustrerte skuespillerstudenten at sminken forsvinner fordi ingen av produksjonene på fakultetet har penger til å kjøpe ny sminke. Dermed må skuespillerstudent Marte Mørland handle inn sminke for egen regning.

Årets avgangsforestilling blir en minimalistisk affære, ettersom budsjettet for forestillingen er skåret til beinet som følge av det økonomiske uføret ved skolen.

– I den opprinnelige planen skulle vi ha bygget en scene av tre som ville vært større enn den vi har nå, og hvitmalt. Nå må vi bruke det som vanligvis er scenedekket på prøvene i stedet, sier Skåret.

Millionkutt

I februar kom det fram at FS må spare flere millioner kroner, grunnet dårlig økonomistyring. For å skåne undervisningen kommer kuttene i stor grad til å gå ut over øvrige kostnader, deriblant teknisk bistand med lys, lyd og scenografi.

Oppsetningen har ikke noe lydanlegg, lyset må styres av skuespillerne selv underveis i forestillingen, og den tekniske staben er skåret ned til et minimum. For skuespillerne blir prosessen særlig krevende når veldig mange funksjoner må fylles av studentene selv.

– Vi bruker mye energi på andre ting enn å spille teater, og det går utover det psykologiske dybdearbeidet med rollen, sier avgangselev og studentutvalgsrepresentant Marius Lien.

– Brukket rygg

Bjarte Hjelmeland, teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen, mener det er veldig problematisk at det blir brukt så lite penger på avgangsforestillingen

– Det er et veldig viktig utstillingsvindu for skuespillerstudentene, og når de får så lite penger til forestillingen, føles det nesten som om hele utdannelsen ligger med brukket rygg, sier Hjelmeland, og fortsetter:

– Å forholde seg til rom, scenografi og teknisk stab er en viktig del av det å være skuespiller, og jeg har selv fått flere henvendelser fra lærere som har vært inne på avgangforestillinger ved skolen og opplevd pengemangelen som problematisk.

Bjørn Sæter, leder i Norsk Sceneinstruktørforening, mener kuttene har dramatisk effekt på skuespillernes muligheter for å få vist seg frem. Han er ikke nådig mot ledelsen ved KHiO:

– Jeg har inntrykk av at ledelsen på skolen tror at det å være skuespiller bare handler om å lære seg tekster, sier Sæter, som mener at det eneste som kan redde skuespillerutdanningen er at et fjerde studieår innføres umiddelbart.

Verre i vente

Det er ikke bare skuespillerne som får kjenne dårlig økonomi på kroppen. Avgangselevene på dans er nødt til å dele scene med første og andre klasse. Studieleder Merete Lingjærde er ikke spesielt fornøyd med situasjonen.

– Årets oppsetning kommer til å bli en maratonforestilling på nærmere tre timer, siden det er så mange dansere som skal puttes inn i samme produksjon. Avgangsklassen kommer jo heller ikke så godt fram som ønskelig, sier Lingjærde.

På operautdanningen merker de imidlertid ingenting til kuttene dette semesteret, siden alle kontrakter ble inngått før det økonomiske rotet startet.

Suzanne Bjørneboe, dekan på FS, mener innsparingene først virkelig vil merkes til høsten. Hun deler ikke skuespillerstudentenes frustrasjon over situasjonen under avgangsforestillingen.

– Jeg mener at studenter godt kan henge lyskastere selv. Og selv om de er i sin fulle rett til å beklage seg over at de ikke får den tekniske servicen de gjerne ønsker, kan det være greit at de får kjenne hvordan den profesjonelle verden noen ganger er, sier dekanen.

Rektors sympati

Rektor Cecilie Broch Knudsen har sympati med studentenes situasjon, og utelukker ikke at det egentlig finnes penger på skolen til å gi avgangselevene bedre rammer for forestillingen sin.

– Vi er nå i gang med en ressursgjennomgang, og det er helt opplagt at det er muligheter for å bruke noen av våre tildelte midler på en annen måte, sier Knudsen.