«Late» studenter får best karakterer
Selv om pedagogikk- og språkstudentene arbeider minst med studiene gjør de det best på eksamen. Kunnskapsministeren legger ansvaret på institusjonene.
Tirsdag ble årets Studiebarometer lansert på Arkitekthøgskolen i Oslo (se faktaboks). Undersøkelsen viser at studentene som bruker færrest timer i uken på studiene sine er de som får best karakterer. Pedagogikkstudenter bruker for eksempel i gjennomsnitt 26 timer ukentlig på studiet sitt. De blir belønnet med karakterene A eller B i halvparten av alle eksamener. Til sammenligning legger fysikkstudentene inn solide 41 studietimer i uka og får A-er eller B-er i kun 36 prosent av emnene.
– Det er noe som skurrer når så mange får gode karakterer på tross av at de bruker langt mindre tid på studiene enn timetallet i en vanlig arbeidsuke, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Universitas.
Han mener lave forventninger fra lærestedene kan var årsaken bak de overraskende tallene.
– Det er gode grunner til å anta at studentene jobber så mye med studiene som de opplever er nødvendig, eller som de blir inspirert til. Begge deler kan institusjonene påvirke, fortsetter han.
En rekke funn
Statsråden deltok på lanseringen av Studiebarometeret på tirsdag morgen sammen med NOKUT-direktør Terje Mørland, NSO-leder Therese Eia Lerøen og prorektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Rachel Troye.
Tallene slo fast en rekke ting om dagens studenter. Politistudenter er mest fornøyde med studiet sitt. Studenter i sosiologi og statsvitenskap er minst fornøyde med studiets relevans for arbeidslivet. Norske studenter studerer i snitt 35 timer i uka. I tillegg jobber de 8,5 timer i uka ved siden av studiet. Det er en økning på 90 minutter siden i fjor.
Vi vil se mer på tidsbruken til studentene og på karakterer
Terje Mørland, NOKUT-direktør
Paradoksalt
Det mest interessante med tallene var likevel det paradoksale funnet at studenter som jobber minst med studiet sitt, får bedre resultater enn arbeidshestene.
– Det er verdt å se nærmere på disse tallene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Han mener at studentene skal ha mye å strekke seg etter, og at målet bør være at man ser mindre variasjoner i tidsbruk blant studenter i fremtiden.
– For at studenter skal ønske å bruke tid på studiene, må de engasjeres, poengterer han.
Små forskjeller
Tallene tyder på at noen studier krever langt mindre innsats enn andre. I studentmassen som helhet kan man måle en positiv effekt på karakterene av å studere mer, men den er forholdsvis liten. Studenter som i gjennomsnitt bruker mindre enn ti timer i uka får A eller B i 28 prosent av tilfellene – kun fire prosentpoeng mindre enn de som studerer absolutt mest med mer enn 60 timer i uka (se figur).
Vil følge opp
NOKUT-direktør Terje Mørland er overrasket over at studentene som arbeider minst likevel får de beste karakterene. Han kunne derimot ikke si noe mer om bakgrunnen for resultatene, men lovte at de vil følge opp saken og analysere funnene.
– Vi vil se mer på sammenhengen mellom tidsbruken til studentene og karakterene de får. Generelt må vi stille krav til studentene, slik at de lærer det de faktisk skal lære, sier Mørland.
Mest og minst tid til studiet
Barnehagelærerstudenter er blant de som arbeider minst med studier. Odontologi,- og arkitektstudentene arbeider mest. Det viser de ferske tallene fra årets Studiebarometer.
– Praksis og teori ligger langt fra hverandre, og det kan være grunnen til at barnehagelærerstudenter jobber mindre med studiene. Jeg kan føle at pensum ikke er relevant for det praktiske arbeidet vi skal gjøre når vi kommer ut i jobb, sier Anette Myklemyr Magnussen. Hun studerer til å bli barnehagelærer på Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Hva ville du endret med utdanningen om du var rektor for en dag?
– I dag har vi masse obligatoriske forelesninger der studentene passivt blir fortalt og fortalt. Vi bør heller ha mer aktivt gruppearbeid som spesifikt rettes mot det vi skal gjøre ute i praksis.
Jobber mest
På odontologistudiet ved UiO stilles det høye krav, ifølge Amin Homayoni. Han går fjerde året på odontologi og er dermed på studiet der det studeres mest, ifølge Studiebarometeret.
– Vi jobber enorme mengder. Det gjør vi særlig fordi det ikke er rom for å gjøre feil i jobben vår. Du borrer ikke i feil tann og beklager for at du gjorde en feil, sier Homayoni.
Han mener det ligger et sterkt press på tannlegestudentene.
– Særlig med tanke på at vi skal ut i arbeidet og må vise til gode karakterer. Odontologijobbene henger ikke på trær, sier han.
hannas@universitas.no