Kvalitetskuppet

På Civitas frokostmøte torsdag 29. mars lanseres den nye nettportalen studiekvalitet.no. Blant samarbeidspartnerne bak den såkalte kvalitetsportalen finner vi aktører som Civita, Tekna, Aftenposten og NHO.

Møtet tar ifølge den utsendte invitasjonen sikte på å besvare problemstillingen «Hva vet vi om studiekvalitet i Norge?»

– Det er viktig at studenter i en kunnskapsnasjon som Norge settes i stand til å gjøre kvalifiserte studievalg. Det er også viktig at arbeidslivet får økt kunnskap om kvaliteten på uteksaminerte studenter. Formålet med nettportalen er å bidra til mer opplyste utdanningsvalg, sier Cecilie Brein, prosjektleder i studiekvalitet.no.

Hun understreker at mange har vært interesserte i å høre hva prosjektet dreier seg om, men vil ikke si noe mer før nettsiden offentliggjøres 29. mars.

Inspirert av svenskene

Samarbeidspartnere bak studiekvalitet.no holder alle kortene usedvanlig tett til brystet. Eirik Løkke, rådgiver hos Civita, letter likevel litt på sløret.

– Vi bruker for så vidt bare informasjon som allerede eksisterer. Studiekvalitet.no er en kvalitetsportal som skal gjøre det lettere for studenter å orientere seg i mylderet av utdanningstilbud.

Han viser til at nettportalen vil være inspirert av svenske högskolekvalitet.se. På denne siden, som primært er rettet mot studenter, kan brukeren sammenligne ulike svenske læresteder og studieprogrammer gjennom rangeringer. Disse er blant annet basert på lønn og sannsynlighet for relevant jobb etter endt utdannelse.

– Er det slik studiekvalitet måles?

– Det er litt vanskelig å svare på, fordi det handler om hver enkelts subjektive oppfatning av hva som er viktig. Vi som står bak studiekvalitet.no håper på å få til en større diskusjon om hva kvalitet i høyere utdanning er, sier Løkke.

Merker forskjell i etterspørsel

Are Turmo, kompetansedirektør hos Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), har derimot et klarere bilde av hva som gjør en utdanning bedre enn en annen.

– Vi i NHO er spesielt opptatt av god kobling mellom utdannelse og arbeidsliv, og de kvalifikasjoner som trengs når man kommer ut i jobb etterpå.

Ifølge Turmo er studienes relevans for jobben, slik at man unngår at nyutdannede i stor grad må læres opp igjen når de kommer ut i arbeidslivet, sentralt for NHOs medlemsbedrifter. Han tror også at det finnes store forskjeller mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene i Norge.

– Vi merker for eksempel at de store medlemsbedriftene hos oss er selektive når det gjelder hvilke institusjoner de ønsker å rekruttere fra, antakeligvis fordi de vet at det er store kvalitetsforskjeller, sier han.

– Arbeidsgiverne bestemmer

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), mener også at arbeidslivet er avgjørende.

– Studiekvalitet handler til syvende og sist om hvilke tilbakemeldinger arbeidsgivere gir, og hvor fornøyde de er med de kandidatene vi utdanner, mener Ottersen.

Også han er en anelse forvirret i forkant av lanseringen av nettportalen. Han deltar selv i panelet under på Civitas frokostmøte 29. mars.

– Det er jo slik at ingen foreløpig vet helt hva dette dreier seg om, ettersom nettsiden ennå ikke er lansert. Dette er jo helt nytt, så det skal bli veldig spennende å se hva dette inneholder, sier han.

Han legger til at ingen presist kan definere hva studiekvalitet er.

– Det er det som gjør det så interessant og vanskelig. Det kan bare måles indirekte. Høyt kvalifiserte lærere og god studentoppfølging er også viktig for studiekvalitet. Jeg gleder meg til torsdag, sier Ottersen.

– Lite gjennomtenkt

Knut Kjeldstadli, historieprofessor ved UiO, mener at Ottersen er altfor snever i uttalelsene sine.

– Dersom han hadde tenkt seg om, tror jeg ikke rektor Ottersen ville sagt det så begrenset som at studiekvalitet handler om tilbakemeldingen fra arbeidsgivere, sier Kjeldstadli.

– Dette er en innsnevring av hva en universitetsutdanning dreier seg om. Hva arbeidsgivere synes, er ett mål for universitetet. Men vi står for et breiere sett av formål.

Ifølge Kjeldstadli er et viktig mål for høyere utdanningsinstitusjoner å levere kunnskap som kan bidra til å håndtere og forandre verden.

– Vi skal også spørre: «Blir folk mer tenksomme og reflekterte som personer av disse studiene?», sier han.