1 av 4 norske studenter misfornøyd med studiekvaliteten

– Studiekvaliteten er ikke noe magisk. Den henger sammen med det man putter inn. Om man skal satse på noe, burde det være framtiden, og da må regjeringen øke bevilgningene, sier Trine Skei Grande, representant i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité (KUF) for Venstre.

I undersøkelsen som Sentio har utarbeidet for Universitas og Studentenes Landsforbund (StL) svarer 1 av 4 norske studenter at de er svært lite eller lite fornøyd med studiekvaliteten på sitt studium.

Studentbølgen kommer

Tord Lien (KUF) i Fremskrittspartiet mener regjeringen ikke kan være fornøyd, til tross for at 75 prosent av studentene oppgir at de er tilfreds eller svært tilfreds.

– Det er en indikator på at de gjør noe rett, men det blir en utfordring i årene som kommer. Regjeringen burde omfavne ungdomsbølgen og øke bevilgningene slik at den blir en ressurs og ikke et problem, sier Lien.

Regjeringen har spådd at det vil bli en drastisk økning i studenter de kommende årene.

Svein Harberg (KUF) i Høyre mener at flere studenter burde være «svært tilfreds» med dagens tilstand.

– Det som er viktig nå er å høre det varsko som kommer fra sektoren om behovet for ressurser, slik at oppfølgingen av den enkelte student ikke blir redusert i tiden fremover, sier Harberg.

Han understreker at det er viktig å opprettholde de gode resultatene og bli enda bedre. Også Stortingsrepresentant for Krf Kjell Ingolf Ropstad er spent på hvilken utvikling man kommer til å få, og han er klar på hva som må gjøres.

– Økes ikke finansieringen til sektoren er jeg redd tallene om noen år kommer til å se helt annerledes ut enn de gjør nå, sier Ropstad.

Fjær i hatten

Forskning- og høyere utdanningsminister Tora Aasland beskriver tallene som oppsiktsvekkende bra.

– At 75 prosent er tilfreds med studiekvaliteten er oppsiktsvekkende bra, et godt tegn på at samarbeidet for bedre studiekvalitet nytter. I forhold til det man ellers hører så er dette en veldig positiv tilbakemelding, en fjær i hatten for lærerne og andre ansatte i utdannings-Norge, sier Aasland til Universitas.

Hun mener målet må være å opprettholde dette nivået i årene som kommer.

– Det er klart det er et mål å holde det samme nivået i tiden som kommer, og det er viktig at nye tiltak ikke går utover studiekvaliteten, sier Aasland.

Skei Grande mener på sin side at man bør bekymre seg for den ene fjerdedelen og at fullfinansierte studieplasser, økte frie basisbevilgninger og nok vitenskapelig ansatte må til for å holde studiekvaliteten der den er i dag.

Fokus på studiekvalitet

Prorektor ved Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) Berit Kjeldstadli mener det er trist at nesten 25 prosent er misfornøyde med studiekvaliteten.

– Vi har mye fokus på kvalitet i studiet, og jobber med det hele tiden, sier Kjelstadli.

Ved Handelshøgskolen BI i Nydalen har ledelsen tett dialog med sine studentforeninger for å identifisere viktige utviklingsprosjekter.

Rektor Tom Colbjørnsen mener resultatet av undersøkelsen er akseptabelt, men at det er forbedringspunkter.

– I forhold til utdanningsbølgen er utfordringene forskjellige for statlige og private skoler. Større studentpågang vil gi oss, som en privat utdanningsinstitusjon, økonomisk grunnlag til å fortsette å bygge ut faglige ressurser, som er det viktigste for å videreutvikle studiekvaliteten. Vi ser på utdanningsbølgen som en mulighet til å støtte opp om vår visjon om å videreutvikle oss til å bli blant de tjue ledende handelshøyskolene i Europa, sier Colbjørnsen.

– Lave ambisjoner

I helgen var regjeringen samlet på Thorbjørnrud på Jevnaker til årets første budsjettkonferanse om statsbudsjettet for 2011. Både Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) har økt studiekvalitet som ett av kravene til statsbudsjettet for 2011.

– Undersøkelsen viser at studenter generelt er fornøyd, men vi burde ha som mål at prosenten for hvor mange som er svært fornøyd går opp. Det er spådd at det innen 2013 kommer 33 000 nye studenter og derfor er det viktig at vi klarer å ivareta, og ikke minst øke studiekvaliteten, sier Anne Karine Nymoen, leder i NSU.

Leder for StL Ina Tandberg mener at det er for mange studenter som er misfornøyd med studiekvaliteten og at regjeringen burde ha ambisjoner om at majoriteten av studentene skal være svært fornøyd.

– Regjeringen må kombinere økt inntak med økt kvalitet. Praksis, veiledning og kompetanseheving av vitenskapelig ansatte er tre konkrete tiltak som vil heve studiekvaliteten, og derfor bør prioriteres allerede i statsbudsjettet 2011, sier Tandberg.

Kan bli bedre

For at universitetene og høyskolene i Norge skal kunne ta i mot studentbølgen, må det bevilges mer penger, mener ledelsen ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Finansieringen til universitetene blir mer og mer øremerket, dette har gått på bekostning av studiekvaliteten. Slik systemet er i dag er grunnfinansieringen ment å dekke færre studenter enn det vi har. Det er klart at vi skal ta imot nye studenter, men da trenger vi også tilstrekkelig finansiering, sier Inga Bostad, prorektor ved UiO.

Hun mener 75 prosent er bra, men at det er mye man bør og kan gjøre for å bedre studiekvaliteten.

– Jeg håper finansministeren holder det han lovte i starten av budsjettkonferansen, at kuttene ikke går utover langsiktige investeringer, noe som for meg først og fremst er utdanning. På lang sikt trenger vi forsking og høyere utdanning mer en noen gang, sier Bostad.

– For dårlig

UiO foretok en undersøkelse blant nye studenter høsten 2008 om hvorvidt de var fornøyde med studiene. Da kom det fram at 80 prosent var fornøyde.

– Vi er fornøyde med at 75 prosent av studentene i Norge er tilfredse. Det ligger litt under tallene våre fra 2008, og vi skulle selvfølgelig ønske det var høyere, sier Bakken.

Hun mener at minst 85 prosent av studentene burde være fornøyde med studiene og studiekvaliteten.

– Det er viktig for oss at kandidatene tilfredsstiller de målene vi setter og arbeidsgiveres forventninger når de skal ut i arbeidslivet, sier Bakken.

Dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO Knut Heidar mener at resultatet av undersøkelsen ikke er så ille.

– Samtidig er det for dårlig at hver fjerde student ikke er tilfreds med studiekvaliteten. Her må utdanningsinstitusjonene i samarbeid med Kunnskapsdepartementet arbeide for de mange nødvendige forbedringer, sier Heidar.