Vil premiere doktorgrader

Stortingsrepresentant Mette Hanekamhaug og Aina Stenersen fra Fremskrittspartiet (Frp) har utarbeidet ti tiltak for framtidens høyere utdannelse til partiets programforslag til årsmøtet i mai. Blant annet ønsker de å realisere heltidsstudenten, bygge 2000 studentboliger i året, og kanskje mest oppsiktsvekkende:

Frp vil ettergi studiegjelden for utvalgte doktorgradsstudenter.

– Vi ønsker å ha bredde i utdanningen i Norge, men det er helt nødvendig å satse på dem som tar doktorgrad i realfag ved eliteuniversiteter i utlandet. Det er helt nødvendig å satse på de tekniske yrkene for å ha et trygt inntektsgrunnlag når olja tar slutt, sier Hanekamhaug til Universitas.

Stenersen ønsker i tillegg å undersøke mulighetene for å belønne de flinkeste som tar realfagsgrad i Norge.

Med dagens ordning er det mer lønnsomt å gå rett ut i jobb enn å starte med doktorgradsstudier, mener hun.

Temaet vil bli debattert på landsmøtet, hvor begge representantene er med.

– Doktorgradsstipendiater sier at de produserer lite og har dårlig økonomi, og at de kunne gått rett i jobb i stedet. Her må vi tenke som i næringslivet og belønne de som er flinke og tar lange utdannelser. Dette vil være en smal sak å få råd til over statsbudsjettet, sier Stenersen.

Vil koste

Jorid Martinsen er velferds- og likestillingsansvarlig i arbeidsutvalget til Norsk studentorganisasjon (NSO). Hun tror Frps forslag vil koste mye penger, og mener motivasjonen for å ta doktorgrad bør ligge i det faglige, ikke det økonomiske.

– Det er flott at Frp vil ha flere forskere, men ressursene er bedre brukt gjennom å øke studiestøtten for alle, og gjennom å forbedre studiekvaliteten på bachelor- og masterstudier. Forslaget er velment, men det treffer ikke, sier Martinsen.

Hun får støtte fra leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad. Forbundet har i sin handlingsplan satt fram et ønske om å betale deler av studielånet til de som tar doktorgrad, for å stimulere til at de fullfører graden. De har ikke satt ulike utdanningsgrupper mot hverandre.

– Dersom Frp ønsker å gjøre noe med ingeniørmangelen er det viktigere å arbeide for at frafallet for de som startet med utdanningen, går ned. Det kan hende vi trenger flere ressurser til de studieplassene som allerede er opprettet, sier Aaslestad.

– Litt absurd

I en nylig undersøkelse fra Forskerforbundet, ble partipreferansene til medlemmene vist.

Antallet forskere som stemmer Frp er bare én prosent.

Professor ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, vil ikke kritisere partiet for å stimulere til flere forskere.

– Frp vet at det ikke er mange stemmer å hente i denne gruppen, men det er fint at de er opptatt av doktorgrader, fordi det er bra for samfunnet. Jeg setter likevel spørsmålstegn ved om alle disse studentene kommer hjem igjen, sier Aarebrot.

Han mener partiet motsier seg selv når de ønsker flere elitestudenter i utlandet, samtidig som de vil lukke slusene andre veien.

– Det er litt absurd at Frps innvandringspolitikk hindrer rekrutteringen av indiske studenter med toppkarakterer til Norge, selv om de er utdannet her. Samtidig skal vi subsidiere nordmenn som kommer inn på eliteuniversiteter i utlandet, sier Aarebrot.

Hanekamhaug og Stenersen er uenig i Aarebrots påstander.

– Alle indikasjoner tyder på at nordmenn som studerer ute kommer hjem igjen, sier Stenersen.

– At utlendinger kommer hit for å forske synes vi bare er positivt. Slik bygger vi nettverk og mottar unik erfaring. Derfor vil ikke vi kreve at de skal betale skolepenger, sier Hanekamhaug.