Studenter blir fattigere for hvert år

Studielånet står nesten stille mens prisveksten i samfunnet går til himmels. Det gjør at studenter i Oslo har langt dårligere råd enn for fem år siden.

– Studiestøtten er for lav. Hvis politikerne ønsker heltidsstudenter, må støttebeløpet økes, sier forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Elling Borgeraas.

Han har i samarbeid med Universitas satt opp et standardbudsjett for en student i skoleåret 2003/04 og en student anno 2008/09. Resultatene viser at ingen av studentene klarer seg på støtten fra Lånekassen alene, men at dagens studenter kommer langt dårligere ut. *For å gå i null må en 2008-student spe på med over 3100 kroner i måneden, mens en 2003-student måtte legge på rundt 1500 for å gå i balanse.*

Ekstreme boligpriser

Selv om Lånekassen har indeksregulert studielånet etter prisveksten i samfunnet flere ganger siden 2003, holder ikke studielånet tritt med prisutviklingen. Ifølge Norges Bank har det vært en generell prisvekst på tolv prosent i løpet av de siste seks årene, men studielånet har i samme tidsrom bare økt med seks prosent.

– Det er nesten umulig å overleve som student i dag uten å jobbe ved siden av. Det er et stort problem, sier SIFO-forsker Borgeraas, som selv har irritert seg over jobbende studenter når han har vært foreleser.

– Studenter er ekstremt lite fleksible fordi de hele tiden må på jobb. Det er trist, for studier bør absolutt være en heltidsbeskjeftigelse, sier han.

Det som gjør at 2009-studenten kommer så dårlig ut kontra 2003-studenten er hovedsakelig prisene på boligmarkedet. Tall fra Oslo kommune viser at man kunne skaffe seg en gjennomsnittlig hybel i Oslo for 3 368 kroner per måned i 2003. I 2009 må man imidlertid ut med hele 5 111 kroner i måneden for en hybel. Det tilsvarer en økning på hele 52 prosent, og boligprisene har blitt stadig høyere i denne perioden.

– Studenter både bor dårligere og betaler mer for å bo i dag enn for fem år siden. Det er ikke en heldig utvikling, sier leder for leieboerforeningen Lars Aasen. Han er overbevist om at dagens boligpriser går ut over studentenes levestandard.

De resterende postene på studentbudsjettene viser en omtrentlig forventet økning i prisnivået fra 2003 til 2008. Et noe overraskende unntak er klær og sko-posten som faktisk er redusert med over 300 kroner. Det skyldes ifølge SIFO at priser på klær og sko rett og slett er blitt kraftig redusert i løpet av disse fem årene.

Også prisen på månedskort er gått ned, etter at Oslo kommune i fjor spyttet inn 50 millioner kroner for å gi befolkningen billigere sporveiskort.

Krever minstepensjonistnivå

– Vi krever elleve måneders studiefinansiering, sier leder i Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert. Hun er ikke overrasket over tallene Universitas presenterer, og synes det er på høy tid at politikerne øker studiestøtten.

– Men er elleve måneders studiefinansiering nok?

– Det er i alle fall et skritt på veien. Det endelige målet til NSU og Studentenes Landsforbund (StL) er at studenter skal motta to ganger statens grunnbeløp (2G), det samme som minstepensjonister. I dag tilsvarer dette 137 000 kroner i året. Det vil kunne dekke et nøkternt studentbudsjett, sier Ingvild Reymert.

StL-leder Øistein Ø. Svelle er svært fornøyd med at både SV, Høyre, KrF og Sp nå støtter studentorganisasjonenes krav om elleve måneders studiefinansiering.

– SV har til og med erklært at de vil kjempe for dette i en eventuell utarbeiding av en ny Soria Moria-erklæring, sier han.

Med elleve måneders studiefinansiering vil studiestøtten øke med ti prosent, til 93 500 kroner i året. Veien er med andre ord fremdeles lang til målet om 137 000 kroner i årlig utbetaling.

– Hvorfor krever dere ikke en økning til minstepensjonistnivå allerede nå?

– Elleve måneders studiestøtte er ikke et beskjedent krav. Det vil koste nesten 500 millioner kroner. Vi tror rett og slett ikke at vi hadde blitt tatt seriøst om vi hadde krevd en slik økning på kort sikt, forklarer Svelle.

Må jobbe ved siden av

Kunnskapsdepartementet forklarer den labre veksten i studiestøtten siden 2003 med tidligere makthavere som har forsømt sitt ansvar.

– Bondevik 2-regjeringen justerte ikke studielånet mens de hadde makten. Det er årsaken til at studielånet ikke matcher den prisveksten som har vært siden 2003, forklarer Kyrre Lekve, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

– Hvorfor har ikke den nåværende regjeringen tatt igjen det forsømte?

– Vi har valgt å prioritere bevilgninger til bygging av studentboliger, noe som absolutt vil ha en positiv innvirkning på studenters økonomi.

– Mener dere at man kan være heltidsstudent med en inntekt på 85 000 kroner i året?

– Nei, de aller færreste klarer nok det, innrømmer Lekve, som likevel avviser at regjeringen har skrinlagt målet om heltidsstudenten.

– Nei, det er fortsatt regjeringens mål, men på kort sikt må nok studenter regne med å jobbe litt ved siden av.

Må snu på hver krone

– Jeg har det veldig knapt. Jeg kvier meg faktisk for å gå på kino, sier 2008-student Åsne Storli, som flyttet til Oslo for å studere litteraturvitenskap i høst. Hun synes det er hardt å leve på stramt studentbudsjett, og kjenner seg godt igjen i tallene Universitas presenterer.

– I høst har jeg vært syk og nesten ikke vært ute på noen ting, og i tillegg hadde jeg ekstra penger som jeg tjente meg opp i sommer, men jeg føler likevel at jeg må snu på hver eneste krone, sier 20-åringen.

Jørgen Taxt Walnum var 23 år og studerte psykologi i 2003. Han kjenner seg godt igjen i standardbudsjettet for en 2003-student.

– Jeg har alltid jobbet mye ved siden av studiene. Hadde jeg ikke det hadde jeg nok slitt, sier han.

– Har jobbingen gått utover det faglige?

– Ja, i perioder da jeg har jobbet mye så har det nok det, medgir Taxt Walnum, som i dag er i ferd med å fullføre en master i teknologi, organisasjon og læring.

Åsne Storli vil helst unngå å måtte finne seg en deltidsjobb, selv om ekstrapengene fra i sommer nå er brukt opp og Tromsøjenta ser for seg at hun kommer til å slite økonomisk utover våren.

– Jeg har innmari mye å gjøre på skolen og har rett og slett ikke samvittighet til å jobbe ved siden av, sier hun.

Verken Storli eller Taxt Walnum har hatt ordentlig sommerferie siden de begynte å studere, ettersom skolebøkene byttes ut med jobb hver eneste sommer. De synes begge det burde være rom for å ta seg en mental pause om sommeren.

– Det er vel ikke meningen at man skal slite seg i hjel? Jeg synes virkelig at studielånet bør gi rom for at man skal nyte ungdomstiden sin litt, sier Taxt Walnum.