Spekulanter slipper stipendsmell

Eivind Aarnes Nilsen (26) brukte mye av tiden sin på aksjehandel da han studerte Økonomi og administrasjon ved Trondheim Økonomiske Høgskole for tre år siden. Dette tjente han gode penger på.

– Aksjeutbyttet mitt, kombinert med inntekten jeg hadde i arbeidet som vekter, kom godt over dagens grense for hvor mye man kan tjene før man mister stipendet, forteller Nilsen.

Likevel mottok Nilsen fullt stipend fra Lånekassen. Lånekassen kontrollerer nemlig kun stipendbehovet opp mot formue og vanlig personinntekt, men ikke kapitalinntekt, der aksjeutbytte går inn under.

– Jeg hadde muligheten til å ha veldig god råd som student, men valgte å reinvestere pengene istedenfor for å bruke dem, forteller Nilsen, som nå studerer juss ved Universitetet i Oslo (UiO).

Dagens inntektsgrense ved siden av studielånet ligger på rundt 136 000 kroner. Tjener man over dette, vil stipendet minke.

• Tjener du over 136 000 i året, mister du stipend fra Lånekassen.
• Likevel kan du ta ut så mye du vil i aksjeutbytte uten at en krone av stipendet forsvinner.

Mener aksjonærer ikke slipper unna

Lånekassen mener derimot at de som tjener penger på aksjer, som regel likevel vil få trekk i stipendet. Dette fordi Lånekassen kontrollerer for formue, noe de mener flesteparten som tar ut gode penger i aksjeutbytte har mye av.

– Grensen for hvor mye man kan ha i formue før man begynner å miste stipendet, ligger i år på rundt 278 000 kroner, sier Astrid Mjærum, informasjonsdirektør i Lånekassen.

I praksis kan en students formue være mye høyere enn 278 000, ettersom lån trekkes fra formuen hos skatteetaten. Hvis du har lån, vil du derfor kunne sitte på betraktelig større verdier enn Lånekassens formuegrense og likevel motta stipend. Et rentefritt studielån på 200 000 kroner vil kunne gjøre det mulig å eie aksjer for 200 000 kroner mer enn formuegrensen hos Lånekassen uten at du mister stipendet.

– Det går an å ha et aksjeutbytte og ikke få trekk i stipendet, medgir Mjærum, selv om hun fortsatt mener at de fleste med betydelig aksjeutbytte vil bli fanget opp av formuegrensen.

Formuetriksing

En kilde Universitas har snakket med forteller at hun var aktiv aksjonær under studietiden. Hun ønsker å være anonym på grunn av sin jobbsituasjon, men forteller at det finnes flere muligheter til å trikse med formuen slik at den fremstår som lavere, og nevner blant annet fiktive lån av foreldre som en mulig løsning. Slik triksing er som oftest i grenseland for hva som er lovlig.

Derfor tror ikke kilden dette er utbredt blant studenter som handler i aksjer.

– Hvis du blir tatt for ligningsfusk, er straffen normalt mye større enn det man ville tjent på å trikse med småformuer, sier hun.

Vil endre regelverket

Selv om Lånekassen mener dagens regelverk fungerer, har de nå bedt Kunnskapsdepartementet om å få endre regelverket fra å kontrollere for formue til å istedenfor kontrollere for kapitalinntekt. Siden aksjeutbytte går inn under kapitalinntekt, vil det ikke være mulig å tjene store penger på aksjer og fortsatt motta stipend dersom endringsforslaget blir gjennomført.

Men det var ikke for å ta aksjespekulanter at Lånekassen gikk inn for endringsforslaget. Endringen har til hensikt å skåne studenter som har arvet verdier de ikke har mulighet til å bruke.

– Poenget med behovsprøving er at man ikke skal få stipend hvis man har nok penger til å forsørge seg selv, men vi har eksempler på formuer som for eksempel er bundet opp i eiendom og som man ikke kan bruke av, sier Mjærum.

Lars Wik er tidligere styremedlem i Unge Aksjonærer, en forening for børsinteresserte studenter. Han mener en slik endring vil kunne føre til at studenter som jobber og investerer i aksjer kommer skjevt ut, ettersom utbytte og avkastning kan variere veldig fra år til år.

– Derfor bør kanskje et gjennomsnitt av både arbeids- og kapitalinntekten som studenten har hatt i studietiden danne grunnlaget for avkortingen av stipendet. Da får de som har store gevinster et år muligheten til å trekke dette fra mot tap andre år uten at de straffes med avkortet stipend, sier Wik.