Folket er imot økt stipend

En undersøkelse Sentio har foretatt for Universitas viser at mer stipend og lån ikke er ønsket av flertallet. Av de som tar stilling til spørsmålet, mener over 52 prosent at studiestøtten ikke bør øke.

Tallene overrasker nestleder i Norsk Studentunion, Helge Lundsvoll Andersen, som tror at den høye andelen som er negative til økt støtte skyldes at kun en liten del av befolkningen tar høyere utdanning.

– Jeg ville tro at «Vet ikke»-andelen (åtte prosent, journ. anm.) ville vært høyere. Studiefinansieringsordningen berører i hovedsak studenter, og med tanke på at kun 30 prosent av befolkningen tar høyere utdanning, er det en liten andel av befolkningen som selv har opplevd problemer knyttet til ordningen. De som studerer mener nok at ordningen bør styrkes, uttaler nestlederen.

– Men undersøkelsen viser at folk som har studert er mer skeptiske til å øke støtten enn andre. Hva tror du dette skyldes?

– Det er uinteressant så lenge de ikke vet at studieåret har blitt lenger, sier Andersen.

Både Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund har som en av sine hovedprioriteringer å arbeide for å utvide studiestøtten til elleve måneder uten at de månedlige utbetalingene blir redusert. Leder i Studentenes Landsforbund (StL), Øystein Svelle, ser lyst på resultatet av undersøkelsen.

– Dette betyr at vi har klart å formidle til nesten halve befolkningen at studiestøtten bør økes, og dette er positivt, sier han.

Enighet på Stortinget

På tross av manglende oppslutning i folket er det stor enighet om å utvide studiestøtten på Stortinget. Elleve måneders studiestøtte er programfestet hos alle stortingspartier med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet (FrP).

Ine-Marie Eriksen Søreide, utdanningspolitisk talskvinne for Høyre, sier partiet etter all sannsynlighet kommer til å programfeste elleve måneders studiestøtte til helgen.

– Foreløpig har jeg ikke hørt om noen som vil protestere mot dette, uttaler Søreide.

Heller ikke FrP har programfestet utvidet studiestøtte, men ifølge partiets utdanningspolitiske talsmann, Anders Anundsen, betyr ikke dette at studentene er av lav prioritet i partiet.

– Det vi har programfestet er at studentene skal ha nok stipend og lån til å klare seg på det alene. Vi ser for så vidt ikke noe problem i å utvide støtten til elleve måneder, uttaler FrP-politikeren.

Vil ikke love økt støtte

Partiene i dagens koalisjonsregjering har alle programfestet elleve måneders studiefinansiering. Men forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland kan likevel ikke garantere at utvidelsen blir gjennomført dersom regjeringen blir sittende i neste stortingsperiode.

– Sjansen for å få innført elleve måneders studiestøtte øker kraftig når alle de tre rødgrønne partiene har det i sine programmer. Etter en eventuell valgseier må det bli prioritert i konkurranse med andre gode formål, som helse og grunnskole. Jeg skal i hvert fall jobbe for å få det innført, sier hun.

Å øke studiestøtten til elleve måneder er beregnet til å koste rundt 500 millioner kroner. Politisk redaktør i NRK, Kyrre Nakkim, mener forholdene ligger til rette for en utvidet studiefinansiering.

– Dette skyldes situasjonen blant studentene og på arbeidsmarkedet nå. Vi trenger studenter som kan bruke penger på kaffebarer og på 7-eleven. Det står på penger, men elleve måneders studiefinansiering er heller ikke et svindyrt krav. Men det kommer nok ikke til å bli gjennomført over natta. Det er ikke sikkert at de som går på universitetet i dag kommer til å dra nytte av ordningen, sier han.

Andersen fra NSU mener partiene forplikter seg til å gjennomføre partiprogrammene sine.

– Vi blir kjempeskuffa hvis alle partiene som nå står og sier at de vil gjennomføre elleve måneders studiefinansiering, ikke gjør det. Når man lover noe, må man følge opp, sier han.

– Går utover prestasjonene

De tre studentene Kine Larsen, Ane Erichsen og Christina Berg håper alle at regjeringen vil øke bevilgningen til høsten.

– Dagens ordning med ti måneders studiestøtte går ut over studentenes prestasjoner Jeg har eksamen i juni, og har ikke tid til å jobbe i denne perioden. Jeg tror mange hadde fått mer tid til å lese og prestert bedre på eksamen, hadde de fått stipend i elleve måneder, sier Larsen.

De tre gir også uttrykk for at spørsmålet om studiefinansieringen vil bli viktig for dem ved høstens stortingsvalg.

– Jeg kommer nok til å legge vekt på denne saken når jeg stemmer ved stortingsvalget, uttaler Larsen.