Vil gjøre gutte- og jentetoaletter en saga blott

Fredag ble det klart at Braaten tar over ledervervet etter [Christoffer Alsvik](1). Braaten var den eneste som stilte som lederkandidat til Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og overtar lederstolen den 1. juli.

Lærerstudenten setter fra høsten av studiene på vent, og hun ser frem til å lede parlamentet i ett år. Som leder er hun opptatt av å skape god gruppedynamikk i arbeidsutvalget.

– Jeg er strukturert, med et godt overblikk over situasjonene. Jeg er ganske positiv, og opptatt av å heve hyggenivået, slik at man får frem motivasjonen hos de andre.

Kjønn og kjøtt

Hun forteller at hun har flere kjepphester. En av disse er kjønnsnøytrale toaletter. Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) vedtok i høst [å kjempe for slike toaletter](4) på campus. [I januar fikk de også ledelsen med på laget](3). HiOA har kommet et stykke, men ikke langt nok mener Braaten. Hun skulle ønske at herre- og dametoaletter var en saga blott, og at toaletter uten kjønnsinndeling var det eneste alternativet på campus.

– Parlamentet vil ha både kjønnsnøytrale og vanlige toaletter, men jeg vil kun ha kjønnsnøytrale, sier Braaten.

Det er ikke bare toaletter Braaten brenner for. Debatten om kjøttfrie mandager har lenge pågått ved UiO, mens ved HiOA har de allerede innført det, forteller en fornøyd Braaten.

– Man tar ikke skade av å spise kjøtt én dag mindre i uken. Her på HiOA er vi velsignet med at alle varmrettene er kjøttfrie hver mandag.

Les mer: HiOA-studenter foretrekker å lese hjemme

Rakk opp hånda

22-åringen kommer fra Stranda kommune på Sunnmøre. Å begynne på lærerutdanningen var nærmest en selvfølge, forteller Braaten. Hun kommer nemlig fra en lærerslekt hvor både mor, onkel og tante er lærere.

– Jeg har koselige minner fra å være med mamma på arbeidsplassen. Det å bli lærer føltes helt naturlig for meg.

Hennes inngang i studentpolitikken var ikke like selvfølgelig. Selv beskriver hun det som en gradvis prosess.

– Det hele begynte med at ingen ville melde seg som klassetillitsvalgt, så derfor rakk jeg opp hånda og tok på meg ansvaret. Etter et halvt år ble jeg nestleder i studentrådet, før jeg ble jeg studentleder ved fakultet. Deretter har jeg bare blitt mer og mer engasjert, sier Braaten.

Universitetsdrømmen

Braaten mener at den største kampsaken i år vil handle om kvalitet i utdanningen. Snart vil det komme en stortingsmelding om utdanningen i Norge, noe som vil sette definisjonen av hva kvalitet innebærer på prøve. Selv mener hun at en av HiOAs største kvaliteter er at praksis er en viktig del av timeplanen.

– Det er det ikke alle som har. Praksis handler ikke bare om å lære hvordan en konkret jobb utføres, men om å få en innsikt i arbeidslivet.

– Hva legger du i ordet kvalitet?

– Det er lett å si hva som er god og dårlig kvalitet, men å si akkurat hva kvalitet består av er vanskelig.

Høyskolen har siden i høst kjempet en bitter kamp om å få universitetsstatus.

– Universitetssatsningen har vi allerede begynt med, men jeg tror det kommer til å prege oss en stund til. På én måte er tanken om et nytt universitet bra, men samtidig så er det nok en del ting som burde bli prioritert før det, mener Braaten.

Hva det eventuelle nye universitetet skal hete er ikke bestemt enda. Braaten setter selv en knapp på Norges profesjonsvitenskapelige universitet.

– Det syns jeg låter pent, forteller hun.

philipaj@unviersitas.no