Realistkoden
Realistlista dominerer studentparlamentet. Kan deres ene kampsak ha engasjert studentmassene?
Vi prøver å unngå å stange hodet mot en vegg av ideologi»
Vebjørn Andersson, leder for Realistlista
I 2012 gjorde Realistlista et brakvalg der de nesten doblet oppslutningen sin. Siden har de dominert studentpolitikken ved Universitetet i Oslo. Hva er hemmeligheten bak brakvalget?
Seieren
I 2011 var den mørklagte veien mellom Domus Athletica og Forskningsparken blitt kjent som «voldtektstien». Mange følte seg utrygge langs strekningen og det gikk historier om ran av studenter. Da en voldtektsbølge rammet Oslo vinteren 2011, tok Realistlista initiativ til å lyse oppe veien.
– Det har skjedd kriminelle handlinger som ran og blotting på den mørklagte veien, med belysning kan stien bli trygg og trivelig, uttalte Torkil Vederhus, lederen av Realistlista i 2011, til Radio Nova den gangen.
Det kan ha vært her realisteventyret startet.
«Konkrete» saker
De siste årene har mantraet blant studentpolitikere vært at man må «jobbe med konkrete saker». Da Universitas før valget i fjor spurte listene hvordan de skilte seg fra de andre, svarte seks av åtte med variasjoner over samme tema: [De er «tøffere på det konkrete» enn de andre listene.](3)
Nåværende leder for Realistlista, Vebjørn Anderson, mener at de skiller seg ut fra de øvrige partiene ved å holde en nøytral politisk profil og – nettopp – å jobbe med konkrete saker.
– Vi prøver å unngå å stange hodet mot en vegg av ideologi, sier han.
– Hvilke konkrete saker har Realistlista fått gjennomslag for?
– Gatelysene mellom Vestgrensa og Forskningsparken er vår viktigste seier.
– Har du noen eksempler på saker fra de siste par årene?
– Jeg kommer ikke på noen sånn umiddelbart, men vi har jobbet aktivt med å sette fokus på psykisk helse.
Grønt jordskjelv
I fjor kom nok et eksempel på hvordan engasjement for én sak kan omrokere styrkeforholdet i studentparlamentet. Det knapt tre måneder gamle partiet Grønn Liste sikret seg nesten 500 stemmer og ble det tredje største partiet i parlamentet.
Jonas Nilsen, leder for Grønn Liste, forklarer at den banale hemmeligheten bak suksessen er å skape engasjement rundt saker studenter føler at angår dem.
– Du må ville noe. [Vi traff en nerve](1); studentene vil at miljø og klima skal tas på alvor, forklarer han.
På tross av brakvalget stemte kun 1,8 prosent av studentene ved UiO på Grønn Liste.
Tjener på lav oppslutning
Stian Lågstad, leder for Realistlista under triumfen i 2012, tror bakgrunnen for suksessen var at lista klarte skape engasjement på eget fakultet.
– Vi var ganske mange engasjerte på én gang, og vi hadde gode forbindelser med foreningene på fakultetet, sier han.
Tall fra de siste valgene tyder på at fakultetslisten tjener på den relativt lave valgoppslutning. Av 26 641 stemmeberettigede i 2012 var det kun 4787 studenter som stemte. Det er en valgoppslutning på kun 18 prosent. Nøkkelen til suksessen lå derfor i å sikre seg et grunnfjell på fakultetet, samtidig appellere til studenter som er opptatt av trygghet på «voldtektsstien». Jonas Nilsen mener at Realistlistas suksess hovedsakelig skyldes at de klarer å skape dette engasjementet, og hyller samtidig listas strategi.
– Hvordan realistene engasjerer studenter er noe vi og andre lister kan lære mye av, sier han.
Årets studentvalg ved Universitetet i Oslo avholdes fra 5. til 12. april.
Les mer: Julie Paus-Knudsen blir ny leder for Studentparlamentet ved UiO