Revyrevansj
Det er flere tiår siden en stor studentrevy har herjet Oslos teaterscene. Studiofestivalen vil nå blåse liv i byens stolte studentrevytradisjon.
– Vi som har jobbet med skolerevy i Oslo vet hvor morsomt og sosialt det er, man blir kjent med mange folk fra ulike studier.
Mattis Ohana Goksøyr, produsent for Studiorevyen.
Skolerevyen står spesielt sterkt i Osloområdet. Elever fra videregående skoler samles rundt sketsjer, monologer og sanger år etter år.
Aftenposten deler årlig ut Aftens revypris, og fjorårets vinner var Nissenrevyen «Til Salgs!». To av ildsjelene bak revyen, Ida Bing og Mattis Ohana Goksøyr er nå i gang med planleggingen av Studiorevyen på Chateau Neuf.
– Vi startet opp fra nytt av og er i full gang med planleggingen. Målet vårt er å gjenopprette tradisjonen med studentrevy i Oslo, sier Ohana Goksøyr.
Historie med suksess og politisk oppbrudd
De siste årene har skolerevyene hatt stor suksess, mens bare historieboka holder liv i Studentrevyen i Oslo. I 1909 var det andre tider, da var det revysirkus og fullstappet hus ved Det norske studentersamfunnet. Revyen Maxis ble først satt opp på Tivoli i Klingenbergata i desember 1909. Det rådet stor blest rundt revyen og det ryktes at den gikk for tretti fulle hus bare på Tivoli.
Et vendepunkt kom i inngangen til hippietida, hvor flertallet av stykkene var preget av sosialt engasjement. På 60- og 70-tallet var det politiske revyer som rådet ved Studentsamfunnet. Den politisk radikale gruppen Tramteateret oppstod her. De produserte LP-plater, hadde seks helaftensrevyer, et par tv-serier og radioshow. Tramteateret brøt etter hvert ut av studentteateret, og dette sammen med mangelen på politisk interesse på 80-tallet kan ha gått utover Oslos studentrevy, tror Tor Ivar Hansen, forsker ved Forum for universitetshistorie.
– Etter at tramteateret brøt ut, og den politiske interessen ble svekket på 80-tallet, var nok ikke den gamle revyformen særlig engasjerende, sier Hansen.
Han fremhever også størrelsen på studentmiljøet som en mulig sammenheng.
– Når studentmiljøet ble såpass stort, mista man revytradisjonen. De lokale miljøene og fagmiljøene overtok vel noe av dette.
Trondheim tok suksessen videre
Mye har forandret seg siden 1909. Suksessen Maxis ble født i Oslo men senere solgt til Trondheim. I 1913 spilte den for fulle hus i Trondheim, og reddet visstnok Samfundet fra økonomisk kollaps. I dag er det bartebyen som kan skryte av en lang tradisjon med studentrevy. Trondheimstudentenes revy er Norges største, og har til og med vendt nesa sørover.
– Nå er det Trondheim som har den største studentrevyen. På en måte har de fått et slags monopol, for de turnerer jo hit også, sier Ohana Goksøyr.
Han nøler likevel ikke med at dette skal bli stort, og Studio-gjengen håper på å legge til rette for en lang tradisjon.
– Oslo må klare å bli like store som Trondheim, sier Ohana Goksøyr
Studentrevyen vender tilbake til Oslo
Ohana Goksøyr og resten av revygjengen er nå i gang med å samle sammen et knippe engasjerte revyspirer. Studentrevyen skal fungere samlende for alle de unge talentene fra videregående.
– Det er så mange folk i Oslo som har stort potensiale, det er synd å ikke spinne videre på talentene, sier Ohana Goksøyr.
Hittil er to kunstneriske ansvarlige utnevnt. Markus Ekrem Neby og Even Torgan vil fungere som regissører. De to var med å sette opp Fossrevyen i år og har selv vært skuespillere på revy.
– Dette er folk vi tror kan gjøre det veldig bra. Markus ble fremhevet av Aftenposten, og Even fikk også god kritikk, sier Ohana Goksøyr.
Ohana Goksøyr og de to andre produsentene har et knippe kontakter som kan fungere både bak og foran scenen. Likevel er målet å få med ukjente, slik at revyen har et bredt spekter av Oslos studentmiljø.
– Vi vil ikke kun ha med folk vi kjenner. Først og fremst vil vi holde det åpent slik at alle har mulighet. Det er det revy handler om, alle skal med.
