Takk for alt, Jonas Nilsen!
Etter fire år med heftig studentengasjement er det slutt. Nå skal Grønn listes frittalende og knallharde Jonas Nilsen ut av studentpolitikken.
En æra er over. Etter nok et suksessrikt valg er mannen bak Grønnes listes høye oppslutning – Jonas Nilsen – ferdig med å sette slappe studentpolitikere på plass. Vi benytter anledningen til å mimre over høydepunktene.
1. Begynnelsen
I starten av 2015 – midt i den isnende vinteren – samlet en liten gruppe studenter seg med et bankende hjerte for miljøet og opprettet Grønn liste. Kun et par måneder senere suste de inn i Studentparlamentet med fire mandater og 14,7 prosent oppslutning. [– Vi har truffet en nerve hos studentene, sa Jonas Nilsen til Universitas](1) og hadde kanskje bange anelser om at dette skulle bli starten på noe stort.
2. Oppgjøret med establissementet
Da Jonas Nilsen ble valgt inn i Studentparlamentet hadde han allerede gjort seg bemerket i media. [Rett etter opprettelsen av Grønn liste tok han et nådeløst oppgjør med daværende studentleder Marianne Andenæs og arbeidsutvalgets nedprioritering av å kjempe mot oljeforskning.](2)
– Nedprioriteringen er hårreisende og helt uforståelig, sa Jonas Nilsen.
3. Maktkampen
Med fire mandater i Studentparlamentet fikk Grønn liste stor forhandlingsmakt da arbeidsutvalget skulle bestemmes. Ifølge flere kilder nektet Nilsen å godta et arbeidsutvalg der Samfunnsviterlistas Kaja Elisabeth de Ru var representert. Grunnen? [Han mente miljøpolitikken til lista var for dårlig. Nilsen benektet påstandene. – Så konsekvent og bombastisk vil jeg ikke si at vi var, sa han til Universitas.](3)
4. – Listene svikter studentene
Da Grønn Listes andre valg nærmet seg tok Jonas Nilsen nok et oppgjør med flere av listene i Studentparlamentet. Fem lister hadde nemlig gått til valg for å bedre studenters psykiske helse. Likevel hadde ingen av dem foreslått en konkret sak i løpet av året. [– Dette er virkelig et løftebrudd, tordnet Jonas Nilsen som mente listene sviktet velgerne sine.](4)
5. – En navlebeskuende studentbevegelse
I 2016 gjorde Grønn liste nok et godt valg. Dette var samme år som studentbevegelsen fylte 80 år. NSO-leder Marianne Andenæs markerte det med et leserinnlegg i Universitas der hun pekte på at det fortsatt gjensto store utfordringer som økt studiestøtte og kampen for en bedre studiehverdag. Det fikk Nilsen til å reagere. [– Ved å trekke frem nettopp disse hovedsakene, peker hun samtidig på studentbevegelsens store problem – at den er blitt selvsentrert, selvopptatt og navlebeskuende, skrev han i Universitas.](5)
6. Oppgjøret med Jonas Nilsen
For enkelte studentpolitikere har Jonas Nilsen rett og slett vært en pest og en plage. Det var sikkert flere som gned seg i hendene, da A-listas Jonas Virtanen smelte pisken i retning av Nilsen og kritiserte han for nettopp miljøet.
I flere år har Nilsen krevd at antallet flyreiser ved universitetet skal reduseres. I vinter reiste han likevel til Roma på universitetets regning.
[– Nilsen har vært veldig krass i sin kritikk av andre på universitetet som han mener ikke gjør en tilstrekkelig innsats for miljøet, og har ofte tatt på seg rollen som vaktbikkje, sa Virtanen til Universitas.](6)
7. Slutten
Det siste året har det vært mer stille fra Jonas Nilsen i media. I 2017 ble Grønn liste den nest største i Studentparlamentet. Endelig fikk de også sin første studentleder med Jens Lægreid. Det grønne eventyret var et faktum, og lista hadde for alvor blitt en av mektigste på Universitetet i Oslo. Det kan den kompromissløse og engasjerte nordlendingen ta store deler av æren for.
