Leder av Studentparlamentet:
Derfor bør du stemme
Denne uken åpnet studentparlamentsvalget på UiO. Men hvorfor skal studentene gidde å stemme?
Tirsdag 22. april åpnet studentvalget ved Universitetet i Oslo. Frem til 30. april klokka 14, kan alle registrerte studenter ved UiO, uavhengig av om man tar bachelor, master, årstudium eller frie emner, stemme på åtte ulike lister som kjemper om mandater i Studentparlamentet.
I regi av Palestina pop-up-kafe og Studentparlamentet møttes listetoppene, og deretter ungdomspolitikere til debatt, på studentpuben U1 tirsdag ettermiddag. Flere engasjerte studenter tok turen innom for å høre hva listene tenker om kantinepriser, akademisk boikott og andre aktuelle temaer.
Beskjeden til salen fra sittende leder av Studentparlamentet, Sondre Matthias Klungland var klar:
– Det er bra å bruke stemmeretten folkens. Vi har ikke et studentparti på Stortinget, den rollen utgjør vi.
Lavt engasjement
Beskjeden nådde likevel bare et fåtall. Studentene som deltok på arrangementet utgjør omtrent 0,1 prosent av de rundt 26.000 studentene med stemmerett på UiO.
Valgoppslutningen ved tidligere valg vitner også om et lavt engasjement rundt studentvalget. Til tross for at oppslutningen har økt siden 2022, var den på kun 12,59 prosent ved fjorårets valg.
– Hadde brydd seg mer hvis de visste mer
I forkant av debatten på U1, tok Universitas en prat med Klungland. Han peker på informasjonsflyt som en årsak til den lave oppslutningen.
Jeg tror flere hadde brydd seg litt mer, hvis de faktisk visste litt mer
Sondre Matthias Klungland, sittende leder av Studentparlamentet
– Jeg tror flere hadde brydd seg litt mer hvis de faktisk visste litt mer, men informasjonsformidling er en vanskelig sak på Blindern. Folk har forskjellige liv. Noen er veldig tilknyttet campus, andre helt utenom. Studentmassen på UiO har også en ganske høy snittalder, som kanskje gjør at studentpolitikken blir litt mindre relevant for flere.
Han tror derfor at en valgoppslutning på rundt 17 prosent, som det var i 2016 og 2017, er det som er realistisk å oppnå i et studentvalg.
– Vi har store grupper som ikke er så interessert i å stemme, men så har vi nok en god del som bør stemme, men ikke gjør det. Vi ønsker og håper at de stemmer nå.
En lobbyvirksomhet
Men hvorfor bør man stemme? Den sittende lederen omtaler Studentparlamentet som en slags lobbyvirksomhet: De er alltid til stede, snakker med rektorene og politikere og «legger inn noen ord her og der».
Sakene som blir satt på agendaen, er det listene i studentparlamentet som bestemmer, og nettopp derfor er det viktig å stemme, ifølge Klungland.
– Vi vil at representantene på best mulig måte skal representere de faktiske meningene til studentene på UiO. For det andre så hjelper det med å gi parlamentet og studentbevegelsen den legitimiteten de trenger for å utøve det politiske arbeidet de gjør lokalt på UiO, og nasjonalt mot regjeringen.
Satt internasjonal dagsorden
Lobbyistene har blant annet jobbet mot en økning i studiestøtten. I desember i fjor ble regjeringen enige om en 10 prosent økning fra august 2025.
– Så kan man jo bare spekulere i om vi var med på å påvirke det, men det er et gjennomslag for oss, sier Klungland.
– Regjeringens ide om eksamensavgift, den har vi fått fjernet. Det var i hovedsak Norsk studentorganisasjon som jobbet med dette, og det å fjerne eksamensavgiften hadde nok ikke vært såpass på agendaen, hadde det ikke vært for våre organisasjoner. Det er jeg helt overbevist om, legger han til.
Utover dette er Klungland særlig stolt og fornøyd av at Studentparlamentet, i samarbeid med flere aktører, fikk hentet inn ti medisinstudenter fra Gaza til Universitetet i Oslo i fjor. Han trekker også frem studentombudet som ble innført i 2013, som et viktig gjennomslag for Studentparlamentet.
– Det var flere land, blant annet England, som begynte å følge etter Norge med ideen om at man må ha rettsvernshjelp for studenter. Det er nok en av de store tingene vi har fått til.
– Jeg håper studentene bryr seg
Til tross for lav oppslutning ved tidligere studentvalg, er Klungland optimistisk for årets valg. Det er det flere grunner til, blant annet rektorvalget i år. Der var nemlig valgoppslutningen blant studentene på 16,39 prosent, noe som er en økning med seks prosentpoeng fra forrige valg (med mer enn én kandidat) i 2017.
– Den økningen, det var stort for oss. Jeg opplevde også at det var en del studenter som brydde seg i år. Man kunne prate ganske hverdagslig om rektorkandidatene over en pils på studentbar liksom. Jeg håper studentene bryr seg like mye nå.
Jeg håper studentene bryr seg like mye nå
Sondre Matthias Klungland, sittende leder av Studentparlamentet
Hovedgrunnen bak Klunglands optimisme er imidlertid at det er både nye og flere lister som stiller til valg i år, enn ved fjorårets valg.
Spådom for valget
I år stiller A-lista, Grønn liste, Liberal liste, Venstrealliansen, Moderat liste, Solidaritetslista, Lista og Universitetslisten til valg. De tre sistnevnte er helt nye lister, og Moderat liste har ikke stilt til valg siden 2022.
– Listene stiller til valg på litt forskjellige verdigrunnlag og meninger. Det tror jeg vil virke positivt på at flere kanskje blir delaktige i valget, fordi det finnes flere lister studentene resonerer med, sier Klungland.
Ved de siste åtte studentvalgene har Venstrealliansen fått flest stemmer, og dermed flest mandater i Studentparlamentet. Med et voksende engasjement blant studentene på UiO, flere lister og nye utfordrere er Klungland spådom om årets valg følgende:
– Det blir spennende.
Emil Øvretveit er avbildet og representerer i denne saken Lista. Han er også journalist i Universitas, men har ikke vært involvert i produksjonen av denne artikkelen.
