Kjære studenter, klag litt mer!

Det er kanskje lite strategisk av meg å kalle norske studenter lite handlekraftig når jeg nettopp er blitt valgt til å lede Norsk studentorganisasjon det kommende året. Samtidig mener jeg det er en sannhet det.

I Universitas 20. april spurte journalistene om Studentparlamentet ved UiO har mistet bakkekontakten. Det ble lagt vekt på at alle studentdemokratiene i Norge i beste fall kan håpe på 20 prosent oppslutning når det er valg av studentrepresentanter og en undersøkelse som viste at studenter ikke opplever at studentdemokratiet representerer deres interesser.

Jeg skal være den første til å si det: Studentparlamentet sliter med å nå ut til studentene ved UiO om det vi gjør. Samtidig mener jeg bakkekontakten vår er vårt minste problem.

Når vi denne uka har stått på stand midt på Blindern for å promotere at det er valguke, er det en stor andel studenter som svarer «nei» når vi spør om de kjenner til Studentparlamentet. Samtidig har jeg aldri møtt en student som bare har vært strålende fornøyd med absolutt alt ved studenttilværelsen. Om det er den sure og dyre kaffen i SiO-kantinene, mangel på stikkontakter eller at studiestøtta er for lav – det finnes alltid noe å være frustrert over.

Men gjør vi studenter nok med det vi er frustrert over? Når du kjenner på frustrasjon, gjør du noe med det eller konkluderer du med «ja, det er frustrerende, men likevel ikke noe å gjøre noe med»?

Jeg mener vi alltid skal gjøre noe med frustrasjonen vår. Er det ikke nok stikkontakter i auditoriene, meld ifra i sifra-systemet til UiO. Er du misfornøyd med kaffen i kantina, send en klage til SiO. Er studiestøtta for lav, sørg for å stemme på en liste i studentvalget som sier at deres viktigste sak er at den skal økes.

La din frustrasjon bli hørt. Ikke bare over en pils sammen med venner, men del frustrasjonen din med de du er frustrerte på. Det er bare når man tør å si ifra om misnøye at de som er ansvarlige får grunn til å gjøre noe med det.

Og vi studenter skal ikke være så tilfredse og tenke at «det er godt nok». Vi skal gjøre våre forventinger tydelig hørt. Hvis du innser du aldri har hørt om Studentparlamentet, still deg selv spørsmålet «hvorfor det?» Jeg mener UiO er alt for dårlige til å informere studenter om at det finnes et studentdemokrati som jobber for at studentene skal få det bedre.

Det handler om hvordan vi bruker tiden vår. Skal Studentparlamentet bruke all sin tid på å fortelle andre studenter om at vi finnes, får vi ikke tid til å møte rektor og fortelle han hva studentene vil at skal endres. Og det mener jeg er vår viktigste jobb: Vi er representanter på vegne av studentene, ikke først og fremst et kommunikasjonsbyrå om hva studentdemokratiet er. Det ansvaret må ligge hos UiO.

Studenter har ofte blitt sett på en opprørsk og krevende gruppe i samfunnet. Det er fordi vi stiller spørsmål ved det etablerte og klager når vi mener ting ikke er godt nok. Å klage er å be om at noe blir bedre. Å ikke klage er det samme som å godta stillstand og suboptimale løsninger. Så kjære studenter: Klag litt mer.