Forbyr demonstrasjonene

– En revolusjon er i emne, og det er en ganske spent situasjon her nå, sier den Montreal-baserte studenten Stephanie Nazywalskyj.

I februar i år foreslo den liberalistiske provinsregjeringen i den canadiske provinsen Quebec å øke skolepengene for studenter som søker høyere utdanning med rundt 80 prosent. Forslaget falt naturlig nok i dårlig jord, og flere studentorganisasjoner gikk sammen for en ubegrenset streik. Den er nå inne i sin fjerde måned.

Rød studentkamp

– Mange av byfolkene har nå røde tøypledd hengende ut fra vinduene sine, og en av tre du ser på gaten har minst ett rødt rektangel på jakken eller bagen sin, sier kanadiske Nazywalskyj til Universitas.

Det røde rektangelet er blitt symbolet på studentenes kamp mot delstatspresident Jean Charest og hans regjerende parti. Selv er Nazywalskyj veldig engasjert i studentstreiken, og har troen på at studentene vil vinne kampen.

Feilslått tiltak

I forrige uke innførte regjeringen i Quebec «Bill 78» – en lov hvis mål er å begrense mulighetene for offentlige forsamlinger i provinsen, i et forsøk på å roe ned demonstrasjonene.

Denne har til nå bare gjort vondt verre. Seneste mandag samlet mellom 500 og 700 advokater seg ute i gatene i Montreal for å demonstrere mot loven.

– Vi vil ikke bryte loven, men vi vil utfordre den, forteller en av de fremmøtte advokatene til Montreal Gazette.

McGill-student Nazywalskyj er skuffet over at hun nå bor i et land hun mener begrenser grunnleggende menneskerettigheter.

– Vi forstår at politiet er overarbeidet og slitne, men regjeringen har innført en lov som går mot våre grunnleggende menneskerettigheter. Hvem hadde trodd at Canada kunne bli et slikt land på noen få år? spør hun.

Studentene kjemper i disse dager altså både mot loven som begrenser deres forsamlingsrett og forslaget om økning i skolepenger.

Uenig med opprørerne

Henry Milner, professor i statsvitenskap ved Université de Montréal, mener studentene streiker og demonstrerer på falskt grunnlag.

– Objektivt sett har kampene overhodet ingenting å gjøre med at bare de rike kan gå på skole eller at gapet mellom rik og fattig blir større som følge av skolepengeøkningen.

I Ontario, hvor skolepengene er langt høyere enn i Quebec, viser Milner til at 39 prosent av de fattigste i universitetsalder studerer, mens bare 18 prosent av quebecerne gjør det samme. Han mener at skylden ikke bør dyttes på regjeringen.

– Virkeligheten er at Quebec blir revet i filler, og blant deltakerne er Charest-regjeringen den som har minst skyld. Mer skyld har studentene som organiserer gatemarsjer, men kanskje mest den politiske opinionen, som oppfordrer til studentopprør med en baktanke om å velte Charest-regjeringen, sier Milner.

Tror på fredlig løsning

Philip Resnick, professor i statsvitenskap ved University of British Columbia, mener grunnen til at Quebec-studentene nå er så opprørte, er at de tilhører en europeisk tradisjon med lite skolepenger, og ikke den amerikanske og øvrig canadiske.

– Streiken har blitt en større kamp om prinsipper i forsvar for en mer egalitær, sosial modell, framfor en mer markedsstyrt en. De fleste kampene har også vært svært fredelige, og studentenes sak har fått bredere og bredere støtte de seneste ukene, forteller Resnick.

– Hva er status i dag?

– Det lades nå opp til en ny runde med forhandlinger mellom regjeringen i Quebec og de største studentorganisasjonene.

– Hvordan ser du for deg at alt dette vil ende?

– Antakeligvis ved at regjeringen firer litt på kravene og at studentene går med på en liten økning i skolepenger. Skulle forhandlingene kollapse, blir det antakeligvis et nytt valg i Quebec til høsten, hvor skolepengespørsmålet vil være en sentral debatt.