Ønsker seg studentombud

– Etter de opprettet et på UiO, har det vist seg å være et enda større behov enn de trodde det var. Vi ser ikke at det skal være noe mindre behov her, sier Eline Stølan, leder for Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus (SP HiOA).

Studentparlamentet har valgt seg ut flere «kampsaker» framover, og tirsdag forrige uke var de i et uformelt møte med ledelsen for å spille inn opprettelsen av studentombud.

– Ser at det er behov

Stølan forteller at det i dag er fagpolitisk ansvarlig i SP HiOA som får henvendelser fra studenter som føler seg urettferdig behandlet.

– Det er ikke fagpolitisk ansvarlig sin oppgave?

– Det er det hos oss nå. Vi ser at det er et behov. Vi har vært heldige som har hatt kjempedyktige fagpolitiske ansvarlige de tre årene vi har eksistert (SP HiOA er relativt «unge» etter sammenslåingen av HiO og HiA, journ.anm.), men vi ser at ressursene hennes kunne vært brukt på andre ting, sier Stølan.

Toppen av isfjellet

Det bekrefter fagpolitisk ansvarlig, Suzanne Nordgård.

– Alle vi i Arbeidsutvalget er her på 100 prosent, men jeg merker jeg nesten burde hatt en 150 prosent stilling, sier Nordgård.

Hun er utdannet sosionom, og har ingenting imot å bistå studentene – men mener situasjonen ikke er ideell.

– Jeg liker å jobbe med det, og jeg prøver å gjøre mitt beste. Men det tar mye tid, og det hadde kanskje vært mer hensiktsmessig for studenten om det var én stilling bare for dette.

– Er det et reelt behov for et studentombud på HiOA i dag?

– Absolutt. Det er et stort behov, og det er en mangel. Jeg får jo henvendelser hver uke. Noen saker er større enn andre, og noen kan løses med en telefon og en oppklaring. Andre er mer tidkrevende.

– Har dere bare sett toppen av isfjellet?

– Ja. Vi prøver å være synlige, men jeg tror at hvis det var et eget studentombud, ville det blitt nedringt. Jeg tror ikke mange vet at de kan få hjelp, sier Nordgård.

– Ikke avklart

Prorektor for utdanning og regional forankring ved HiOA, Olgunn Ransedokken, stiller seg positiv til forslaget.

– Dette er en viktig sak for oss. Et potensielt studentombud handler jo om studiekvalitet, som er viktig for utdanningskvaliteten, sier Ransedokken.

Hun vil imidlertid ikke si noe konkret om opprettelsen av et studentombud.

– Hvordan det vil være i praksis, er ikke avklart. Det kan bli en prosentvis stilling, en heltidsstilling, eller en form for samarbeid med Universitetet i Oslo, men det er for tidlig å si noe mer konkret enda. Først må vi avdekke eventuelt behov etter kartlegging, sier Ransedokken.

Vil se til UiO

Prorektoren ledet Læringsmiljøutvalget (LMU) forrige studieår. Da vedtok hun og resten av LMU blant annet å kartlegge behovet for et studentombud.

Da LMU så skulle velge oppgaver og områder fra handlingsplanen sin å prioritere, ble nettopp studentombudsaken trukket frem.

– Ut fra erfaringer vi har, kommer det en del henvendelser, og det kan tyde på at det er et behov. Dersom det er et behov, må vi sammen med studentene se om vi får på plass et ombud, sier Ransedokken.

– Men hvordan vet man om det er et behov, hvem bestemmer når det er det?

– Det må vi diskutere oss fram til når resultatet av undersøkelsen foreligger. Det er nødvendig og nyttig for oss i ledelsen å se til hva slags erfaringer det nye studentombudet ved Universitetet i Oslo har høstet så langt, sier hun.

UiO-ombudet vil ha kollega

Studentombudet ved Universitetet i Oslo, Marianne Høva Rustberggard, legger ikke skjul på at hun ønsker seg kolleger i Norge.

– Jeg bidrar gjerne med mine erfaringer overfor de som vurderer å opprette studentombud. Mitt råd er å lytte til studentene, og ha et bevisst forhold til hva som gjør det annerledes å være student i forhold til arbeidstaker, skriver Rustberggard i en e-post til Universitas.

SP-leder Stølan oppfordrer Høgskolen til å være fleksible og effektive i opprettelsen.

– Vi ser jo at det er mye rusk og småplukk, men det er vanskelig å plukke opp en systematikk når det skjer overalt på Høgskolen, og når mange forskjellige mennesker håndterer sakene. Den som hjelper studenter burde ha juridisk kompetanse, og inngående kjennskap til hvordan Høgskolen fungerer, sier Stølan.

Studentparlamentet og Læringsmiljøutvalget skal framover sammen kartlegge behovet for et studentombud.