Norske studenter jobber mye og føler seg dårlig forberedt på arbeidslivet

Fredag formiddag presenterte SSB tallene fra undersøkelsen Eurostudent. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år og samler inn tall fra 26 europeiske land. De gjeldende tallene ble hentet inn i 2019.

Personlige årsaker gir vansker

Hele halvarten av norske studenter har vanskeligheter på grunn av personlige årsaker i livet, kommer det frem av undersøkelsen.

Blant de yngste studentene er det imidlertid en lavere endel som opplever vansker i studieprogrammet på grunn av dette, i motsetning til de eldre studentene. De opplever vanskeligheter som følge av personlige årsaker hyppigere.

Yngre studenter under 22 føler heller på vansker knyttet til arbeidskravet på studentprogrammet de går, og omfanget er cirka 20 prosent.

Månedlig inntekt på 19 000

Den gjennomsnittlige summen studenter har å rutte med i måneden utgjorde i gjennomsnitt 19 000 kroner i 2019. Betalt arbeid og jobbintekter utgjør 53 prosent av dette. Offentlig studiestøtte fra lånekassen utgjør 32 prosent.

Sammenlignet med tallene fra 2016, har jobbinntektene økt, fra 45 til 53 prosent. Norge skiller seg likevel ikke betraktelig ut fra de skandinaviske landene.

– Jobbinntekt er en viktig inntektskilde, men offentlig studiestøtte er fremdeles viktig, sier Anna-Lena Keute fra SSB.

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Tuva Todnem Lund, er ikke overrasket over tallene:

– Jeg er bekymra, men igjen opplever jeg at dette er noe vi har vært bekymra for lenge. Igjen får vi presentert tall som understreker realiteten, sier Todnem Lund på telefon til Universitas.

NSO har lenge stilt krav om at studiestøtten skal festes til folketrygdens grunnbeløp (G), som følger lønnsveksten i Norge. I 2021 ligger grunnbeløpet på litt over 106.000 kroner.

– Det er ikke et problem i seg selv at studenter jobber ved siden av studiene, og studenter vil fortsatt måtte jobbe mye med 1,5 G, sier hun og legger til:

– Men det handler om at den tiden du bruker på jobben ikke skal gå utover tiden du bruker på å studere.

Føler seg dårlig forberedt på arbeidslivet

Norge har den laveste andelen av studenter som i høy grad føler seg forberedt på arbeidsmarkedet sammenlignet med de skandinaviske landene, kommer også det frem av undersøkelsen.

I tillegg har vi størst andel studenter som i lav grad føler seg forberedt.

Kvinner føler seg dessuten dårligere forberedt enn menn på arbeidslivet etter endt studie.

Jobben ved siden av studiene er avgjørende

En av årsakene som pekes på til hvor godt forberedt man føler seg på arbeidslivet, er jobb ved studier.

Det er profesjonsstudentene som føler seg best forberedt, i motsetning til de som studerer master og årsenhet, som igjen føler seg dårligere forberedt enn bachelorstudentene.

Da mange studenter jobber ved siden av studiene, peker SSB på en av de avgjørende årsakene på deltidsjobben:

– Det har noe å si om jobben er studierelevant. Studenter som ikke jobber i det hele tatt, føler seg bedre forberedt enn de som ikke jobber med noe studierelevant, sier Sophia Mai Howard Andresen fra SSB på seminaret.

Andresen peker også på praksis som en avgjørende årsak:

– De studentene som har hatt et praksisopphold føler seg i høyere grad forberedt. De som studerer pedagogikk og lærerutdanning føler seg ikke mer forberedt enn andre som tar praksis, som fagdisiplinfag.

Andresen sier det kan forklares med at det i sistnevnte er frivillig, og tar ikke obligatorisk praksis som er integrert i studieløpet.

– Ikke overrasket

– Jeg er ikke overrasket. Det henger nok sammen med veldig mange ting, for eksempel dette med muligheten til å komme ut i praksis, ettersom profesjonsstudiene føler seg mer forberedt.

Det sier Todnem Lund om ovennevnte tall. Hun peker på at det er mye som må gjøres på området arbeidsrelevans, ved å for eksempel få en fot innenfor arbeidslivet gjennom praksis.

Seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet Joakim Bakke ble derimot overrasket over at Norge henger bak de andre skandinaviske landene hva gjelder å være føle seg forberedt på arbeidslivet.

– Vi ser at studentene i Norge klarer seg godt og kommer seg raskt ut i jobb, men dette er åpenbart et felt vi må jobbe mer med, sier Bakke på SSBs seminar.

Han viser til at arbeidet på feltet er igangsatt, blant annet med en arbeidsrelevansmelding som ble behandlet i juni, og som har fått stortingets tilslutning.

– Vi håper vi kan vise til bedre resultater etter hvert.

30 prosent av studentene er 30 år eller eldre

Sammenlignet med de nordiske landene, er aldersfordelingen svært lik, og 30 prosent av studentene i Norge er over 30 år. Andelen under 25 år er 20 prosent.

Undersøkelsen viser også at hver fjerde student i Norge har barn.

– Det er ikke overraskende, ettersom det er en større andel over 30 år, sier seniorrådgiver i SSB Anna-Lena Keute.