Studentlederen studentene ikke vet finnes

Torsdag går startskuddet for studentvalget ved Universitetet i Oslo (UiO). Studentparlamentet, studentenes folkevalgte forsamling som skal fremme deres interesser overfor universitetsledelsen, skal velges på nytt. Det betyr også at parlamentsleder Runa Fiskes tid i vervet går mot slutten — en turbulent lederperiode som så mye annet har vært av sitt helt eget slag.

— Man kommer ikke unna at man har vært tillitsvalg i en veldig rar periode; pandemien har vært ganske altoverskyggende. Nesten ingenting vi har drevet med, har vært uberørt, sier Fiske.

Prosesser utenom det vanlige og ressurser som ikke er bygget for krisehåndtering, har gjort at flere planlagte saker har blitt satt på vent. Og nye, uventede saker har dukket opp, som å sikre at universitetet dekker karantenehotell for innreisende utvekslingsstudenter, forteller hun.

Les også: Venstrealliansen har ikke hatt ledervervet i Studentparlamentet på sju år: Nå stiller Jørgen Skogan

Jobbet for krisepakke

Blant årets største bidrag nevner Fiske krisepakken som ble lansert av regjeringen i vinter for å lette på studentenes økonomiske problemer under krisen. Den ga studenter som har mistet inntekt på grunn av permittering under pandemien, muligheten til å søke om et tilleggslån på 26.000 kroner, med en stipendandel på 40 prosent.

— Den ble ikke helt som vi hadde tenkt, men det kom en krisepakke. Det hadde det nok ikke gjort om studentene ikke hadde stått på: vi, Norsk studentorganisasjon og vanlige studenter som sto frem om hvordan de har det.

— Denne krisepakken er igjen basert på lån selv om det var veldig upopulært ved den som kom i fjor vår. Hvor sterk har egentlig studentstemmen vært når vi får den samme, upopulære krisepakken igjen?

— Man skulle gjerne fått mer ut av det når man legger så mye tid og krefter i arbeidet, men man må jobbe innenfor de rammene man har. Det er noen partier i regjeringen og på Stortinget som ikke har dette som høyeste prioritet, sier Fiske.

— Hvorfor er studentene de eneste som må finansiere sin egen krisepakke?

— Det er ikke godt å si. Man ser kanskje ikke på studentene som en egen gruppe i samfunnet når de fleste «bare» er studenter midlertidig. Det er veldig synd, for vi trenger jo tid til å sette oss ned og studere, og da trenger vi penger til å leve.

Fikk e-poster fra pensjonister

I januar ble campusene ved alle universitetene og høyskolene i Oslo stengt for studenter, deriblant UiO, som følge av utbruddet av den britiske koronavirus-varianten. Fiske sier hun er fornøyd med at lesesalene omsider åpnet igjen, som følge av hennes og andre studenters innsats. Før påske gikk det en debatt i Universitas’ spalter om hvorvidt studentlederne gjorde nok for å åpne campus, en debatt undertegnede selv deltok i.

— Det tok fire uker før lesesalene åpnet, mens butikker, serveringssteder og biblioteker åpnet i mellomtiden. Hvor mye ære er det da å ta for lesesalene?

— Jeg tror ikke det hadde åpnet hvis ingen hadde sagt ifra. Veldig mange bidro til å holde saken aktuell, sier hun og legger til:

— Vi fikk e-poster fra pensjonister om at de støttet oss i saken vår. Jeg tror det er første gang man har klart å engasjere andre deler av befolkningen i ting som har med studenter å gjøre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hun trekker frem at hun selv, UiO-rektor Svein Stølen og professor Karen Helene Ullveit Moe gikk ut i VG da Barneombudet oppdaget noe i en FHI-rapport: Tiltaksbyrden for videregående-elever og studenter ble vurdert som «lav», noe som senere ble bekreftet som en feil. Fiske mener VG-artikkelen førte til at FHI endret sine anbefalinger til regjeringen om hva som kunne åpnes.

— Men det tok over en uke etter det igjen før lesesalene åpnet?

— Det er vanskelig å si hva som tar tid og ikke. Vi har holdt kontakten med dem vi måtte, og vi er fornøyd med at det til slutt åpnet.

Lav valgdeltagelse

Ved tidligere studentvalg har stemmeprosenten ligget på et bunnivå. I fjor stemte under 13 prosent av studentene, mens det året før var en deltagelse på rundt 15 prosent.

— Over tid har man vært for dårlig på å nå ut til de man representerer. Vi har snudd veldig mange steiner i det siste for å få gjort noe med det, sier Fiske.

Les også: Hvorfor stemmer «ingen» ved student­valget?

Enkelte mener selve studentpolitikken er problemet. Gjestelista, som sitter i parlamentet, mener den er for kjedelig, mens nyoppstartede Henke og Thom-listen går til kamp mot studentlister med tilsynelatende ideologisk, partipolitisk tilhørighet.

— Er studentpolitikken blitt en sandkasse for ungdomspolitikere som vil bygge cv?

— Nei, i det parlamentet vi har hatt i år, har de aller færreste vært i studentpolitikken før, sier hun og legger til:

— Det største problemet er at mange ikke vet at vi finnes. Vi har ingen direkte kanal ut til studentene, og siden vi er ganske få, må vi prioritere ressursene våre.

— Få unge stemmer i stortingsvalg, selv om de vet at det er valg. Kan ikke det bety at mange rett og slett ikke bryr seg?

— Folk bryr seg om det tilbudet man får, men man tenker at det kanskje ikke har noe å si om man gjør noe. Vår jobb er å vise at det har noe å si, avslutter hun.