Psykisk syke får ikke støtte

– Regelverket er for rigid, og NSU ønsker at Lånekassens regelverk bedre skal tilpasses studentenes situasjon. Det må helt klart åpnes for en mer skjønnsmessig vurdering, sier Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion (NSU).

Studenter som i løpet av semesteret blir syke, kan få omgjort lån til stipend for inntil fire måneder og to uker. Ett av kriteriene for å få omgjort lån til stipend er at du er helt studieufør. Det vil si at du er ute av stand til å følge undervisning, studere hjemme, levere oppgaver eller avlegge eksamen, ifølge regelverket som ligger på Lånekassens hjemmesider. Studenter som bare er delvis uføre mister altså hele støtten.

Diskriminerer psykisk syke

– Jeg opplever at Lånekassen diskriminerer psykisk syke ved å utforme regelverket slik at det ikke åpner for å være delvis sykemeldt. Jeg ble av behandlere anbefalt å opprettholde et så normalt liv som mulig, og det var derfor viktig å fortsette på studiene, sier en masterstudent ved Det humanistiske fakultet (HF) som Universitas har vært i kontakt med.

Studenten, som ønsker å være anonym, har slitt med tilbakevendende angst hele studieløpet igjennom, og har derfor ikke hatt mulighet til å ta alle eksamener. Dermed har hun også mistet retten til stipend, grunnet Lånekassens krav til studieprogresjon. Heller ikke sykestipend får hun, ettersom hun ikke regnes som hundre prosent ufør.

– Men når du er syk er det å kjempe for retten til stipend en kamp du rett og slett ikke orker å ta opp, sier HF-studenten.

For mange regelverk

Marit Eskeland, leder av Studenthelsetjenesten, sier at hun har erfaring med at studenter kan finne Lånekassens regelverk forvirrende.

– Studentene må forholde seg til mange regelverk samtidig og det er klart at dette fører til at studentene opplever at reglene ikke ivaretar et rettferdighetshensyn, sier hun, og legger til at studentene er i en posisjon hvor regelverket ikke er like godt tilpasset sykdom som det er i arbeidslivet.

Eskeland mener at det ved psykiske lidelser er spesielt viktig å vurdere den enkeltes behov for tilrettelegging av studier.

– Ofte er det slik at det virker positivt for studentene å fortsette studiene til tross for sine lidelser. Vi må vurdere hva som stjeler krefter og hva som gir krefter. Men psykiske lidelser kan ofte resultere i at studenter har vanskelig for å tilegne seg stoff, og det må tas hensyn til, sier hun.

Problematisk regel

Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen, har forståelse for at regelverket kan oppfattes som problematisk for studenter som lider av psykiske plager. Hun forteller at Lånekassen hvert semester mottar henvendelser fra studenter som ønsker å avlegge noen eksamener eller delta i deler av undervisningen, men som ikke får støtte fordi de bare er delvis studieuføre.

– Vi har dessverre ikke eksakte tall på hvor mange det er snakk om. Mange av dem det gjelder tar nødvendigvis ikke kontakt med oss, da de gjerne er klar over at det ikke er Lånekassen som vedtar reglene, og at regelen om sykestipend er konstruert for studenter som i løpet av semesteret blir helt studieuføre.

– Er dette noe dere vil jobbe for å utbedre?

– Vi har foreløpig ikke tatt opp dette, og det er Kunnskapsdepartementet som vedtar regelverket her, sier Mjærum.

– Har dere flagget saken inn for Kunnskapsdepartementet?

– Nei, denne regelen har ikke vært oppe til diskusjon på mange år, forteller Mjærum.

Langerød i NSU har derimot jobbet opp mot Kunnskapsdepartementet (KD) for å få til en endring av regelverket slik at det er bedre tilpasset studentenes reelle situasjon.

– Psykisk syke havner i en situasjon der det er vanskelig å definere grad av uførhet, sier han.

Det lykkes ikke Universitas å få en uttalelse fra KD til inneværende nummer, men ifølge Dagrun Eriksen (KrF), andre nestleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF), planlegger KUF å ha en helhetlig gjennomgang av tilbudet til studentene i Stortinget 7. April, og sier at de der vil ta med retten til sykestipend for alle studieuføre.