Stort: 26 prosent av Norges studenter føler seg ofte eller svært ofte ensomme, viser en ny undersøkelse. Nye miljøer og uoversiktlig tilværelse får skylda.

Hver fjerde student er ensom

Nye miljøer, en uoversiktlig tilværelse og manglende rammer gjør at mange studenter sliter med ensomhet. Verst er det i Oslo og Akershus.

Publisert Sist oppdatert

Ensomme studenter

  • 27 prosent av de spurte kvinnelige studentene svarer at de ofte eller svært ofte føler seg ensomme. Blant de mannlige gjelder det 22 prosent.
  • I Oslo og Akershus svarer 28 prosent av studentene at de ofte eller svært ofte føler seg ensomme, mot 21 prosent i Midt-Norge og på Sørlandet.
  • Hos den øvrige befolkningen er en av fire ensomme.
  • Andelen unge mellom 16 og 22 år som rapporterer om psykiske plager økte fra 9 til 16 prosent mellom 1998 og 2008, ifølge SSB.
  • Undersøkelsen er gjennomført av Sentio og består av et representativt utvalg på 1016 studenter fra Norge.

    Veileder bort ensomheten

    I 2006 startet Ilan Dehli Villanger prosjektet ForVei ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. I 2010 hoppet også Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (Mat-nat) ved Universitetet i Oslo (UiO) på.

    Gjennom individuelle veiledningssamtaler med alle studentene og seminarer for hvert program, ønsker han at færre av studentene skal føle seg ensomme.

    ForVei får skryt av Norsk studentorganisasjon (NSO), som mener prosjektet viser lovende resultater.

    – Spørreundersøkelser blant studentene som har deltatt viser at 15 prosent har tatt større ansvar for sitt sosiale liv etter veiledningssamtalen, sier Villanger.

    Alle førsteårsstudentene får i løpet av vårsemesteret tilbud om slik veiledning. Da legges studieprogresjon og faglige spørsmål bort.

    For øyeblikket er det kun NTNU og Mat-nat ved UiO som tilbyr ForVei, men flere institusjoner er på vei. Villanger har hatt opplæring med BI Nydalen og Universitetet i Nordland, og forteller at Høgskolen i Bergen holder på med noe lignende.

    Mat-nat betaler i underkant av 1,5 millioner i året for ForVei.

    – Det er relativt kostbart, men vi synes ikke det er dyrt med tanke på hva det gir tilbake, sier Villanger.

26 prosent av Norges studenter føler seg ofte eller svært ofte ensomme, viser en Sentio-undersøkelse utført for Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO).

– For mange er starten av studietiden en intens sosial periode. Det kan bli en sårbar fase for dem som i mindre grad tar kontakt med andre, men er avhengige av at andre tar kontakt med dem, sier Lars Wichstrøm, professor i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Han understreker at ensomhet kan føre til alvorlige konsekvenser.

– Det er en økt sannsynlighet for å tenke på og forsøke å ta livet sitt om man føler seg ensom. Et tett og godt nettverk beskytter mot både depresjon og selvmordstanker, sier psykologiprofessoren.

Synes ikke utenpå

Ensomhet kan utvikle seg til psykiske lidelser som depresjon og angst, og andelen unge med psykiske diagnoser har nesten doblet seg siden slutten av 90-tallet, viser tall fra SSB (se faktaboks).

Selv om én av fire studenter ofte føler på ensomhet, så kan det være svært vanskelig å se det på dem utenfra.

– Undersøkelser vi har gjort viser at en god del som sier de har mange venner, likevel svarer at de føler seg ensomme, sier Wichstrøm.

Flest ensomme i Oslo og Akershus

Studenter i Oslo og Akershus føler seg oftest ensomme. Her svarer tolv prosent at de svært ofte føler seg ensomme, mens 16 prosent ofte føler seg ensomme. I Midt-Norge svarer til sammenligning kun fire prosent at de svært ofte føler seg ensomme.

– På store studiesteder er det ikke så lett å oppdage dem som er ensomme. Det er vanskelig å vite om den som sitter bortenfor i en forelesning med 150 studenter har et stort sosialt nettverk utenfor skolen, sier Wichstrøm.

Han sier at det å delta i studentorganisasjoner ofte kan være et godt steg for dem føler seg, eller står i fare for å føle seg, ensomme.

– Det er det helt enkle de sliter med, som faktisk å ta skrittet og ta kontakt med andre. For noen er det enklere å gjøre det organisert. Det kan derfor være lurt å bli med i studentorganisasjoner, idrettslag eller lignende, hvor man kan møtes jevnlig i mindre grupper.

– Det er ikke alltid de kommer til deg

På et julepyntet rom i Harriet Holters hus på Blindern møtes Røde Kors’ studentgruppe tirsdag ettermiddag. Leder Marianne Nærbø forteller at et av hovedmålene til gruppen er å være et sosialt møtested.

Ensomhet er et viktig tema for Røde Kors, og tidligere i høst arrangerte de en workshop i samarbeid med Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Over fem kvelder kunne studenter komme for å lære smalltalk og mestring av egne tanker og for å snakke med andre om ensomhet.

– Man må jobbe litt med det. Det er ikke alltid alle kommer til deg. Studentforeninger et fint sted å treffe folk med like interesser, sier Nærbø.

– Mange kommer fra utenfor byen, og kommer hit til store Oslo. Det kan være vanskelig om man har levd på et lite sted hele livet, tilføyer Dastan Hawrami.

Han og de andre Røde Kors-medlemmene tror mange har vansker med å komme i kontakt med andre ved universitetet. Størrelsen og friheten kan være vanskelig å beherske, tror de.

Nærbø sier at tallene fra Sentio-undersøkelsen stemmer med tidligere undersøkelser de selv har gjort.

– Statistikken viser hvor mange som er ensomme, men sier ikke noe om hvorfor de er ensomme, påpeker hun.

Sosial klubb: (f.v.) Dastan Hawrami, Ada Elisabeth Fredstad, Eli Fjærli og Hedda Christine Gjevestad er alle aktive i Blindern Røde Kors. Leder for studentgruppen, Marianne Nærbø (til høyre), forteller at et av deres viktigste mål er å være et sted hvor det er enkelt for studenter å bli kjent med andre.

Tilbyr hjelp

– Studenter som opplever at de trenger hjelp, kan kontakte vår rådgivningstjeneste, vårt psykiske helsetilbud eller fastlegetilbudet, forteller leder i SiO Helse, Kari Jussie Lønning.

SiO har ikke tall på hvor mange studenter som oppsøker dem fordi de føler seg ensomme, men Lønning håper studenter som sliter, tør å ta kontakt.

– Studenter kan oppleve god hjelp ved å få vite at de ikke er alene om ensomheten, og de får råd om hvordan de kan komme ut av det, sier Lønning.

Lederen for SiOs helsetilbud forteller at det å føle seg sosialt eller emosjonelt ensom, er en belastning som kan påvirke både helse og studiemestring.

– Vi er veldig bevisste på dette i vårt arbeid, men kan bli enda bedre, sier Lønning.

Kan gå ut over studiene

Velferds- og likestillingsansvarlig i NSO, Jonas Ohlgren Østvik, synes 26 prosent er et altfor høyt tall.

– At én av fire ofte eller svært ofte føler seg ensomme er ikke bra. Vi vet at psykisk helse har effekt på hvor godt studentene gjør det på studiene, sier Østvik.

Flere universitetsstudenter føler seg svært ofte ensomme enn hva høyskolestudenter gjør.

Det tror Østvik blant annet skyldes at universitetene ofte har større og mer uoversiktlige miljøer. Det er mindre undervisning i klasserom, og mer i store forelesningssaler.

– Studentene kan da ha større utfordringer med å skaffe nettverk og bli kjent med andre studenter. Vi mener det må legges til rette for at det blir enklere, sier han.

Powered by Labrador CMS