Foreningslivet på Ås: Våpen, fyll og feminisme

– Det er kanskje lett å dømme oss utenfra, men det er vanskelig for de utenfor å forstå hvordan studentmiljøet er på Ås. Bare se deg rundt, sier Førstefrøken Ingvild Strøm i foreningen Feminin og Fornem ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Se stor bildeserie i toppen av saken

Rundt henne yrer det av foreningsliv. Spredt i grupper står gutter i rød- og hvitstripede dresser eller i vaffeljakker, og jenter i den lille sorte eller med undertøyet tredd utenpå yttertøyet. Her florerer det av så mye forskjellig, at det kan være vanskelig å legge merke til det som egentlig gjør foreningslivet på Ås så spesielt: Guttene og jentene står hver for seg.

– Vi er ute på landet, og vi er helt avhengige av å lage vår egen moro, enkelt og greit, fortsetter Strøm. Sammen med flere andre foreninger er frøknene fra Feminin og Fornem samlet for å delta på det årlige karskrennet, arrangert av «trøndernes fagforening».

De er en av flere foreninger på Ås som ikke bare er delt inn i kjønn, men som aktivt spiller på det. Her finner en foreninger som Gents Academy, Broderskapet Unity og Koneklubben freidig. Eller den over hundre år gamle foreningen Hannkattene som har karvet ut en gigantisk penis i treet foran deres tilholdssted, som for å la manndommen deres være hevet over enhver tvil. Foreningen Hunnkattene er Hannkattenes lojale pusekatter. Reglene i dagens løp er imidlertid det samme for alle kjønn: Hell i deg karsk, og løp for harde livet.

Lest denne? Studenter på Ås føler seg mest inkludert i fagmiljøet på lærestedet

Fem fine frøkner

Feminin og Fornem styres av en Førstefrøken, Følgefrøken og en Finansfrøken, som seg hør og bør.

– Målet vårt er å skape god stemning på campus, sier Følgefrøken Julie Almelid. Frøknene samles ofte, og har til og med har sitt eget foreningshus. Perfekt til vors, mener jentene.

Foreningen er opptatt av de feminine kvaliteter som godhet og inkludering, og frøknenes vaffelhjerter banker varmt for veldedighet. Sammen med foreningen Broderskapet Unity samlet de inn rett i underkant av 200 000 kr til UNICEF, og på vaffelsteking har de bidratt med 15 000 kr til hjelpeorganisasjonen CARE.

– Vi går i dagesvis med bøsser, selger vafler og lodd, arrangerer bingokveld, auksjon og veldedighetsløp. Vi jobber utrolig hardt for prosjektene våre, sier Strøm.

På karskrennet skinner den bleke vintersolen om kapp med perleøredobbene deres, og under vintertøyet kan man skimte de karakteristiske blå kjolene med silkebånd. Det hele kan virke litt gammeldags, det der med at jenter skal være så snille, og gutter så tøffe. Strøm og Almelid mener man også må se humoren i det hele.

– Det er gutter i blazere, jenter i pels og alle drar den helt ut, og har det gøy med det. Alt er liksom tillatt.

En kritisk røst

Ikke alle på campus ser humoren i foreninger som Feminin og Fornem. I en studentbolig et steinkast unna karskrennet er den nyopprettede feministforeningen samlet. I tillegg til å «spre det glade feministiske budskap på Ås», skal foreningen også være en kritisk røst til antifeministisk praksis i forbindelse med studentlivet. Dagens prosjekt er å male bannere til 8. mars-tog. Flere har mye på hjertet om de kjønnsdelte foreningene, og Feminin og Fornem, Gents Academy og Hannkattene blir nevnt med oppgitte miner.

– Hva fikk dere til å starte feministforening på Ås?

– Vi begynte fordi vi var så lei de kjønnsdelte foreningene, som visstnok skal spille på ironi. Gjør de egentlig det, spør Maria Resland som var en av initiativtakerne. Hun tilføyer:

– Det er ingen som protesterer, ingen sier noe. Er man redd for å si noe, eller synes alle bare dette er greit? Jeg gikk forbi den erigerte penisen som er utenfor der Hankattene holder til hver dag, og jeg ble bare drittlei. Så vi holdt det første møte, også kom det mellom 20 og 30 stykker, forteller hun.

Bukseløs aften

Feminin og Fornem får honnør for sitt veldedighetsarbeid, men noen kan ikke la være å kommentere at frøknene også auksjonerte bort en kveld med seg selv – bukseløse. Frøknene selv forklarer at de var inspirert av konseptet Anything But Clothes (ABC), og at kreativiteten skulle få råde fritt. Sunniva Herrestad, som også var initiativtaker til feministforening, erklærer seg selv drittlei.

– Det er bra at jenteforeningene bygger medlemmene sine opp, det gir dem selvtillit og et søsterskap der man føler seg trygg. Problemet med foreningene er at de idealiserer og forsterker kjønnsrollene, ved å hele tiden spille på dem, sier Herrestad, som understreker at kjønnsdeling ikke er et problem i seg selv. Resland sier seg enig:

– Tenk så fett det hadde vært å faktisk se dem utfordre det synet de har.

– En ting jeg ville unnslippe i USA var nettopp slike «fraternity»-greier, sier den amerikanske utvekslingsstudenten Caroline Pledger, som igjen befinner seg midt oppi dette på Ås av alle plasser.

Hun stiller seg uforstående til at man skulle ønske å gjeninnføre tradisjonelle kjønnsverdier som gentlemen-adferd.

– Det kan nesten virke som om man er så likestilt i Norge at man utnytter dette til å lage foreninger som er delt, undrer hun. Pledger synes studentforeningene virker helt uvitende om sin dominerende rolle i studentlivet, og at de faktisk kan jobbe for et mer likestilt samfunn.

Der gutter blir gentlemenn

Tilbake på karskrennet har herrene i Gents Academy nettopp løpt stafett upåklagelig velkledd. De avviser kontant at man trekke linjer fra studentlivet Ås helt til The United States.

– Det er en mye mindre ekstrem versjon av en amerikansk fraternity, forsikrer Snorre Karlsen. Flankert av med-gentlemennene Oskar Aas og Henrik Myklestu snakker de om hvordan Ås er plassen der du finner et sted du passer inn uansett, og for dem ble det gentlemenforeningen.

Her handler det om å ta seg godt ut, ha gode holdninger og være høflige. Dressmerket Bertoni har til og med valgt å sponse de velkledde herrene, som gir tilbake ved å avholde slipsknytekurs for alle Ås´ studenter, både jenter og gutter. Fra tid til annen trekker de seg tilbake til kjellerleiligheten «Losjen», der de nyter whiskey, spiller poker og tar det rolig.

– Vi eksisterer, det er nettopp det. Vi hadde ikke vært en forening om folk ikke hadde oppsøkt dette miljøet. Folk vil jo dette, sier Henrik Myklestu.

Et sted å passe inn

Så hvor drar du da, om du ikke er fornem, gentleman, hannkatt eller feminist? Da Stine Vik begynte på Ås savnet hun og vennene hennes nettopp et tilbud som passet dem.

– Du måtte liksom synge eller spille noe. Og var du ikke særlig feminin og fornem, så passa du ikke inn der heller, sier Vik.

Nå står hun ute i skogen for å skyte med revolver og kaste lasso med andre cowboyer, som sammen utgjør den eneste sosiale foreningen åpen for begge kjønn (som ikke er en pardanseforening, riktignok). Det skal sies at det ikke er helt jevn fordeling i foreningen, men en «fem, seks» gutter har de klart å skaffe. Marshall Jenny har akkurat skutt ned seks av seks tomme ølbokser, og spør triumferende om noen vil kunne tenke seg å utfordre henne.

– Jeg tenker det nok kan bli litt feil om det kommer noen som synes konseptet er kult, men så er de feil kjønn og da får de ikke være med, sier Vik. Til syvende og sist skal man bare finne seg et sted der man passer inn, og slapper av. Hun poengterer det de aller fleste studentene kan enes om, også på Ås:

– Man har bare lyst til å bli kjent med folk.