Studenter rystet over sjokkvalg i Nederland

Nederlandske studenter ble presentert en ny politisk virkelighet den 22. november i fjor. I et land med lang liberal tradisjon, gikk Frihetspartiet (PVV), et parti som befinner seg ytterst på høyrefløyen i nederlandsk politikk, av med en overraskende seier i det nederlandske parlamentsvalget. PVV fikk en oppslutning på rundt 23 prosent, og partiet fikk dermed 37 av de 150 setene i den nederlandske nasjonalforsamlingen. Nederland har en mye større partiflora enn vi er vant til i Norge, og etter valget i november er 15 ulike partier representert i nasjonalforsamlingen. 

Ifølge den britiske avisa The Guardian, tiltrekker Wilders de unges oppmerksomhet. Dersom de under 35 år hadde vært de eneste som fikk stemme under valget, ville Wilders vunnet enda mer overlegent.

– Jeg er overrasket over at unge stemte Wilders frem. Jeg kjenner ingen i mitt studentmiljø som stemte på ham. Iallfall ingen som har innrømmet det, forteller Myrthe de Vree (23), masterstudent i bærekraftig utvikling ved Universiteit van Amsterdam, til Universitas. 

Unge splittet

De Vree stemmer på venstresiden. Hun forteller at det i hennes studentmiljø var lite politisk aktivisme i forkant av valget. Det har forandret seg etter at valgresultatene avslørte en ny politisk retning i Nederland.

– Veldig mange unge har reagert i etterkant av valget. Folk deler mer på sosiale medier, og det virker som meningene er polariserte, forteller hun. 

Vera Pollmann (23) er tidligere statsvitenskapstudent ved samme universitet. Hun uttrykker misnøye med de sittende makthaverne i politikken. 

– Alle er lei av den sittende regjeringen. Det har vært kaos og skandaler knyttet til den avtroppende statsministeren, Mark Rutte, så jeg skjønner godt at folk ønsker forandring, sier hun. 

I fjor sommer gikk Mark Ruttes koalisjonsregjering av som følge av regjeringspartienes sterke uenighet om asylpolitikken, skriver NRK. Det var Ruttes fjerde regjering, og han har dermed sittet ved makten siden 2010. Å danne en regjering i Nederland tar notorisk lang tid, og Rutte leder derfor et forretningsministerium fram til en ny koalisjon er på plass. 

Lang koalisjons-tradisjon

Jan Erik Grindheim, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, mener imidlertid at det ikke er skandaler som har ført til Wilders’ kontroversielle seier. Det er heller langsiktige politiske tradisjoner. 

– Vi ser at i de landene der populistiske partier får høyest oppslutning, er i de landene hvor det har vært lang tradisjon for en bred koalisjonspolitikk, sier han og utdyper:

– I Nederland har de politiske skillelinjene mellom de største partiene blitt litt visket ut de siste årene. Hvis partiene i midten blir for like, er det ikke overraskende at det kommer reaksjoner på fløyene.

Videre forklarer han at det antageligvis ikke er økonomisk ulikhet som har ført til at populistiske ledere på ytterste fløy slår an. Det er heller den ulikheten som følger med et flerkulturelt samfunn.

– Mange unge ser i dag ut til å være redde for nasjonalstatens fremtid, hevder han. 

Moderert islamhat

Wilders har i mange år kommet med kontroversielle ytringer om Islam. I fjorårets valgkamp dempet han imidlertid noe av den hardeste retorikken. 

Ifølge The Guardian har statsministerkandidaten tidligere foreslått å forby Koranen og stenge moskeene i Nederland. I fjorårets valgkamp forsikret han imidlertid velgerne om at PVV ikke vil kreve en politikk som bryter med grunnloven. Å forby Koranen ville vært grunnlovsstridig, ettersom prinsippet om religionsfrihet står sterkt i den nederlandske grunnloven. Wilders er derfor villig til å legge disse forslagene i fryseboksen for å klare å komme i posisjon. 

– Wilders modererte seg i fjorårets valgkamp. Han fokuserte litt mindre på islamhat, rett og slett, forteller de Vree. 

Grindheim stemmer i. Han mener at mye av Wilders suksess handlet om å fremstå som mer stueren. 

– I rundt 25 år har Wilders profilert kontroversielle saker. At han gikk bort fra flere av disse sakene kan ha ført til høyere oppslutning blant de som vanligvis ikke ville stemt på ham, sier han.

EU-trøbbel? 

Politico skriver at Wilders er «EUs verste mareritt». For selv om Wilders har tonet ned islamhatet, har han holdt fast ved løftet om at nederlendere skal få stemme om EU-medlemskap.

Grindheim er lite bekymret for at Nederland skal melde seg ut av EU. Han forteller om at støtten til EU fremdeles er høy i Nederland. 

Professoren er imidlertid spent på å se om dynamikken i EU vil forandre seg nå som flere høyrepopulistiske ledere styrer i medlemslandene.

– For EU er det allerede mange utfordringer knyttet enighet med Ungarn og Polen. Så nå som Nederland og Italia også vil føre en strengere innvandringspolitikk, blir det spennende å følge med på hvordan det vil fortsette, sier han.