Studenter nådeløse i kritikken mot avgått statsråd

– Det er ironisk at hun som forsknings- og høyere utdanningsminister har hatt en grad i snart ti år som hun har basert på tull og tøys. 

Det sier medisinstudent Vilde Anett Netland (24).

Forrige uke kom det frem at over tjue prosent av Sandra Borch sin masteroppgave er kopiert fra seks andre oppgaver. Som følge av funnene gikk hun fredag kveld av som statsråd. 

Netland (24) mener avsløringene er hårreisende, spesielt med tanke på at Borchs departement har en pågående sak i Høyesterett mot en student vedrørende selvplagiering. 

– Det synes jeg er flaut på hennes vegne. Og trist.

Bjørn Magnus Hansrud (24), som studerer teologi profesjon ved MF vitenskapelige høyskole, har lite til overs for Borch. Han trekker også frem saken i Høyesterett og beskriver det hele som tragikomisk. 

– Nå har hun jo gått av og det er sånn sett ryddet opp i, men det er likevel et hykleri i at hun har frontet et departement som har fremmet strengere plagiatkontroll, vært veldig harde og urimelige i enkelte tilfeller, forteller Hansrud og fortsetter:

– Det er jo kremen av politisk hykleri, som er gøy samtidig som det er tragisk. Sånt skal jo ikke skje. 

Tillitsbrudd

Hansrud har nok å si om regjeringen også, som det siste året har vært preget av statsrådsskandale på statsrådsskandale.

– Det gir et bilde av de partiene som sitter i regjeringen nå. Er dette virkelig det beste de har? Og i alle dager da. Man har visse forventninger, og de har vært oversteget gang på gang. Det svekker tilliten og vekker frustrasjon. 

Bachelorstudent i statsvitenskap, Alma Dokk Kullberg (21), understreker at hun til vanlig har mye tillit til og respekt for politikerne. Derfor kom meldingen om statsrådens fusk som lyn fra klar himmel. 

– Jeg synes det var veldig sjokkerende at man i et utdanningssystem har valgt å jukse litt og ta noen snarveier, og så ender med å sitte som forsknings- og høyere utdanningsminister. 

– Var det da riktig av Borch å gå av?

– Ja, virkelig. Når man har den rollen som hun har, skal man jobbe ganske hardt for å beholde legitimiteten. Du skal også bevise at vi kan ha tillit til deg.

Universitas har spurt statsminister Jonas Gahr Støre om han selv hadde hatt tillit til egen regjering dersom han selv var student. 

– Ja, det ville jeg hatt tillit til. Jeg tror ikke jeg ville hatt tillit dersom vi hadde en regjering som sa at vi tar lempelig på oppgaver som ikke står i stil med de kravene de skal ha, svarte Støre.

Støre har tidligere uttalt at Borchs fuskesak ikke er forenlig med den tilliten som er nødvendig for å være forsknings- og høyere utdanningsminister.

Ofre for sin tid

Under fredagens pressekonferanse sa en ydmyk Borch:

– Feilen, den er min. 

Studentene protesterer ikke. 

Likevel understreker både Hansrud og Netland at også Universitetet i Tromsø, der Borch skrev sin masteroppgave, må ta noe av kritikken.

– Jeg tror at de er ofre for sin tid, sier Netland og utdyper:

– De som går på universitetet i dag er bedre sikret mot at medstudenter plagierer fordi det er veldig gode digitale verktøy for de som sensurer. Samtidig tror jeg at respekten for de eldre gradene faller litt. De har jo åpenbart ikke gjennomgått den samme kvalitetssikringen som vi utsettes for i dag. Så jeg tror absolutt at det kan skade.

Hansrud stemmer i.

– Nå er det jo ti år siden. Det har jo kommet bedre teknologi, bedre rutiner og blitt strengere. Likevel, når hun sitter i et departement som håndhever dagens regler, må hun også kunne svare for dagens regler. Så det er hovedsakelig hennes feil, samtidig som noe av ansvaret ligger hos universitetet.

– Er dette et tegn på at flere masteroppgaver burde gjennomgås på nytt?

Netland nøler.

– Ikke nødvendigvis, svarer hun.

– Siden de er maktpersoner, burde jo politikere tåle det, men at en tilfeldig lege må få prosjektoppgavene sine, som de leverte for 20 år siden, gjennomgått burde ikke være nødvendig.

Paranoia for fusk?

Borch leverte masteroppgaven sin i 2014. Lite visste hun at hennes klipp og lim skulle bli avslørt hele ti år senere. 

Stipendiat i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Alf Jørgen Schnell (31), mener det er positivt hvis skandalen gjør folk litt redde. 

– Man setter de akademiske idealene så høyt at man skal være redd for å stjele fra andre, og det tenker jeg bare er en bra ting. Du bør føle deg redd for å stjele fra andre for det gjør at du nettopp bruker kilder. 

Selv bruker Schnell overdrevent mange kilder når han skriver. 

– Men kanskje jeg bare er noe streng, fordi jeg selv ble plagiert av noen andre en gang? Hadde jeg gjort noe lignende, ville jeg umiddelbart ha innrømmet feilen, og beklaget at jeg hadde blitt overivrig inspirert.

Likevel anerkjenner han at man på et eller annet tidspunkt nok vil komme til å plagiere noen.

– Det er veldig vanskelig å se for seg at man ikke noen gang kommer til å plagiere noen, men jeg tror det er en forskjell på å gjøre det ubevisst og det å, sånn som i dette tilfellet, bare kopiere.

Hansrud beskriver sitering som en ekstra stressfaktor.

– Samtidig er det viktig å være ryddig. Det skal jo være ens eget arbeid, og det skal sikres at det som vurderes er ens eget arbeid. Da må det være rutiner på det. Man kan til fordel være tydeligere på hva som er greit og ikke greit når det kommer til siteringspraksis, men det er også elevens eget ansvar å sette seg inn i det.

Ny statsråd

Tirsdag morgen på Slottsplassen ble stafettpinnen gitt videre til Borchs etterfølger. 

Oddmund Hoel, som tidligere har vært statssekretær for både Borch og Ola Borten Moe, tar nå over posten som forsknings- og høyere utdanningsminister. 

Han har doktorgrad i historie og er professor ved Høgskulen på Vestlandet. Før nyheten om Hoel kom ut spurte Universitas studentene om deres forventninger til den nye statsråden. 

– Jeg håper de velger en kompetent og dyktig politiker, sier Netland.

– Så kan man jo håpe at vedkommende har høyere utdanning da.

Likevel poengterer medisinstudenten at en grad ikke nødvendigvis samsvarer med hvor dyktig man er som politiker.

– Jeg så faktisk på jodel at det var noen som skrev at de savnet Henrik Asheim selv om han kun hadde opplevd fadderuka på BI. Der var ting hvertfall ryddig, og det er jo et poeng da. Jeg tror at vi som universitetsstudenter kanskje er litt opptatt av at ministrene våre skal reflektere oss, men så er det jo faktisk ikke helt nødvendig.

Universitas har ikke lykkes med å komme i kontakt med Sandra Borch i forbindelse med denne saken. 

På pressekonferansen der hun meddelte sin avgang som statsråd ba hun om unnskyldning.

– Da jeg skrev min masteroppgave for 10 år siden, gjorde jeg en stor feil. Jeg hentet tekst fra andre oppgaver, uten å oppgi kilde. Det er jeg veldig lei meg for, sa Borch.