Skeptiske til at SiO skal ta regningen

SiO må senke leia! Nei, vi må øke studiestøtten! Nei, vi må bygge flere studentboliger! Hvordan kan husleia egentlig reduseres? Det er et brennhett tema i studentdebatten og i Universitas’ debattspalter. På lederplass har blant annet ideen om en makspris på leiemarkedet blitt luftet, slik som det nylig ble innført i Berlin.

Universitas har hørt med tre eksperter om hva de tenker er den beste løsningen.

Halvor Mehlum, professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), er tydelig på hva han mener vil være det beste for studenter.

– Det mest gunstige for studenter ville være mer SiO-aktig-aktivitet, som tilbyr et beskyttet marked kun for studenter, hvor leieprisene er betydelig lavere enn på privatmarkedet.

Grunnleggende økonomisk teori tilsier at et økt tilbud, uten at etterspørselen endrer seg, vil føre til lavere pris i markedet. Det vil si at dersom det bygges flere studentboliger i et regulert undermarked kun for studenter, uten at antallet studenter på jakt etter studentbolig øker, vil det hjelpe de studentene som får leie bolig samtidig som det også kan ha positive ringvirkninger i det private markedet.

– Bygg flere studentboliger

På leiemarkedet generelt kan prisene presses ned dersom det gjøres mer fordelaktig å leie ut, ifølge Mehlum.

– Å fjerne rentefradraget for de som kjøper for å bo i egen bolig, kan være en måte å få et større og litt mer variert utleiemarked, som igjen kan presse ned prisene, sier han, men innvender raskt:

– Det er ikke sikkert at studentene vinner på det, dessverre. Det kan gjøre det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet senere, dersom leiemarkedet utvides, sier han.

Professoren mener det mest effektive studenter kan gjøre politisk er å etterspørre mer midler fra politikere i staten og kommunen til SiO-lignende-aktivitet. Han mener samskipnaden allerede tilbyr en relativt lav leiepris til studentene.

– I tillegg kan man jobbe for at det ikke rives boliger som inneholder leieobjekter som er relevante for studenter. Det er krise for studentene om litt slitne bygårder blir revet og erstattet med strøkne leiligheter med boblebad og takterrasse.

Mehlum mener også det er enkelte saker studentene taktisk sett kan kjempe for, som kan senke leieprisene:

– Bilfritt sentrum for eksempel. Da vil familiene som er avhengig av bilen flytte ut av sentrum, så kan studentene bo der i stedet.

– Hjemmekontor er det også lurt å være positiv til. Dersom de som jobber i Barcode heller kan ha hjemmekontor, så trenger de ikke lenger bo på Sørenga. Da kan studentene bo på Sørenga. Da blir det sikkert ikke så mye klaging på all badingen og festingen der, sier han og humrer.

– Staten må gripe inn

Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) Ola Honningdal Grytten forteller at de høye leieprisene i hovedstaden har rot i de høye boligprisene.

– Problemet i Norge, og særlig i Oslo, er at boligmarkedet er overpriset, fordi det finnes for få boliger. Dermed blir leiepriser overpriset, og dermed blir studentboliger overpriset. Hvis man skal gjøre noe for studenter så må staten gripe inn på noe vis, sier han.

Han peker på flere muligheter:

– Én løsning er at det bygges flere studentleiligheter, og de blir subsidiert, og kan leies ut til kostnadsprisen, som er lavere enn markedsprisen i Oslo. På den måten vil også typiske studentleiligheter på privatmarkedet også falle i pris, sier han og fortsetter:

– Det gjør SiO nå. En ettromshybel hos SiO ligger kanskje rundt 6000 eller 6500 i måneden, mens man i privatmarkedet i Oslo mest sannsynlig må ut med nærmere 10.000 for det samme, sier Grytten.

En utvidelse av et offentlig subsidiert studentleiemarked er derfor en god løsning, ifølge både Mehlum og Grytten.

Les også: Stor studentundersøkelse: Studentene har aldri slitt mer med psykisk helse

Dyrt å bo sentralt

I tillegg mener NHH-professoren at man kan ta tak i det overprisede boligmarkedet direkte.

– Man kan legge til rette for mer fortetting og at man bygger i høyden, og gjøre at det blir enklere og rimeligere å bygge, sier han.

– Så hva konkret vil du råde studenter om å gjøre dersom de vil ha lavere leiepriser?

– De burde be politikerne om å bygge flere studentboliger. I tillegg mener jeg studenter kan være fornuftige og ikke klumpe seg sammen i byene. Bygger man studentboliger på St. Hanshaugen, så er det kostbart og vil reflekteres i leieprisen.

– For der skal de rike bo?

– Skal man bo der det er mest attraktivt å bo, så må man regne med å betale mye også. Jeg har ikke råd til å bo midt i sentrum i Oslo.

– Er det en mulig løsning at SiO selv reduserer leieprisene sine?

– Det kan du si, men de leier jo allerede ut til 60–65 prosent av markedspris, så i hvilken grad har de egentlig råd til det? spør Grytten og legger til:

– Men det er klart: de skal ikke leie ut til fortjeneste, men til kostnadspris. Det er noe som må ettergås.

Styreleder Stine Johannessen informerer om at SiOs husleier reflekterer kostnadsprisen.

– Våre husleier er kostnadsdekkende. Det vil si at de skal dekke kostnader vi har ved bygging av boligen, nedbetaling av lån og for generell drift av bygg. Husleieprisen vår er med andre ord høy nok til at budsjettet går rundt, men vi driver ikke med profittmaksimering, informerer hun Universitas i en e-post.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Justér studiestøtten

André Kallåk Anundsen, forsker og nestleder ved Nasjonalt senter for boligforskning på Oslomet, mener i likhet med Mehlum og Grytten, at bygging av flere studentboliger vil gi lavere leiepriser. Han fastslår at mer bygging både generelt i markedet og spesifikt til studenter, vil være gunstig.

– Samtidig bør man ha i tankene at dersom man griper inn i markedet ved å bygge til målrettede grupper, så vil det kunne ha utilsikta konsekvenser for andre. Hvis man tilrettelegger for noen, som for eksempel studenter, så kan det gå utover noen andre som det blir vanskeligere for.

I tillegg peker han på at en justert studiestøtte kan være en alternativ vei å gå. I dag justeres studiestøtten i henhold til konsumprisindeksen (KPI) til en gjennomsnittlig husholdning. KPI er et mål på prisnivå som blant annet brukes for å måle inflasjon i et samfunn.

– Det passer jo overhodet ikke for en student som bruker en mye større del av sitt budsjett på bolig enn gjennomsnittet.

Anundsen mener studentene ville vært tjent med å jobbe for en egen «student-KPI» som bedre reflekterer prisutviklingen på de varene og tjenestene som studenter typisk kjøper. Dersom lån- og stipendordningen justeres i henhold til en slik student-KPI, kan dette bidra til å opprettholde kjøpekraften til studenter på leiemarkedet.

– Slik det er nå får studenter dårligere kjøpekraft for hvert år som går, sammenlignet med andre. Tanken er at man skal kunne betale samme leie som andre uten å måtte spise ris og tunfisk hver dag, sier han.

Han mener det er en dårlig idé å tvinge SiO til å senke leieprisene sine.

– Da må kostnadene av det bæres et annet sted. Da må kanskje studenter leve med et dårligere tilbud ved Domus Athletica eller et av de andre treningssentrene.

Uenige om Berlin-løsningen

– Nylig i Berlin, og tidligere i Oslo, har man satt et tak på leiepriser. Kan det være en løsning?

– Vi har flere ganger hatt tak på leiepriser i Norge, og det har vist seg på lang sikt ikke å være mulig. Man må plutselig slippe opp og da stiger leieprisene så det synger etter. Reguleringer i leiemarkedet for studenter, må heller skje med tilbud og etterspørsel, enn med makspriser, sier Grytten.

Anundsen støtter Grytten og mener en makspris vil forstyrre markedet, og ikke løse det underliggende problemet.

Mehlum tror derimot at det kan være en mulighet.

– Det fører til at det blir kamp mellom boligene. Det ble fjernet i Oslo blant annet fordi det førte til at penger ble betalt under bordet, og at de som bodde i leiligheter solgte kontraktene sine videre, til venner eller bekjente, sier han og legger til:

– Men det trenger ikke være et argument i mot tiltaket i seg selv, men det taler for at det må holdes litt øye med, særlig dersom den regulerte prisen er langt under markedsprisen.

Les også: Krise for studentidretten – OSI har mistet 1 av 3 medlemmer siden i fjor