Studentene sliter økonomisk

Etter at faste utgifter som bolig, mat og studiekostnader er betalt sitter en gjennomsnittsstudent igjen med 500 kroner per måned. Det kommer frem i en fersk undersøkelse utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). De har laget et studentregnskap basert på studentenes oppgitte inntekter og utgifter. Dårligst ut kommer de yngste studentene, fra 22 år og nedover, med 440 kroner i overskudd per måned.

– Studenter bruker mer enn de tjener. Uten støtte fra familie eller partner går ikke dette rundt. De er helt avhengige av hjelp utenfra for å kunne dekke utgiftene de har, sier økonomiekspert i Dagbladet og programleder for Luksusfellen på TV3, Hallgeir Kvadsheim.

Sliter seg ut

Masterstudent på Medievitenskap, Eivind Hauger, måtte se seg nødt til å trappe ned jobben som kundekonsulent i Get etter at han begynte på masterstudiet.

– Uten jobb ville det ikke gått rundt. Selv om man sliter seg ut, er det helt nødvendig. Bare studielånet i seg selv ville ikke vært nok til å dekke de faste utgiftene som telefon, strøm og lån, sier han

I tillegg til å studere mellom fem til seks timer om dagen jobber Haugar nå hver tredje søndag i tillegg til noen hverdager i uken.

– Da jeg tok bacheloren min jobbet jeg 55 prosent ved siden av studiet, men nå som jeg går på master er det ikke mulig å jobbe så mye. Det hadde gått utover studiet, sier han.

Aller helst skulle Haugar sett at han hadde en mer studierelatert jobb, men her møter han tøff konkurranse.

– Selv om studiet sender ut informasjon om relatert arbeidserfaring er det utrolig mange om beinet. Dessuten konkurerer vi jo også med studenter fra journalisthøyskolen og BI.

– Gjør noe med kvaliteten

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kim Kantardjiev, er ikke overrasket over det store gapet mellom studiestøtte og faktiske levekostnader.

– 95 prosent av studentene jobber ved siden av studier. Mange jobber mye og det kan føre til at man mister søkelyset på studiet sitt. Det gjør igjen noe med kvaliteten av det som leveres. Studenter som er slitne etter arbeid, leverer arbeid hvor kvaliteten er lavere enn den kunne ha vært.

Kantardjiev påpeker også at en deltidsjobb ved siden av studiene er med på å forskyve interesser og studentengasjement i bakerste rekke.

– Studenter skal være studenter, selv om de også må jobbe. Studentengasjement og interessegrupper er et grunnleggende tilskudd til studenthverdagen. Man må delta, det er en åpenbar kvalitet av dannelsesprosessen og det krever mer tid enn den tiden studentene i dag har disponibelt på grunn av jobb, sier han.

– Vær forsiktig med kredittkort

Økonomiekspert Kvadsheim ser seg enig i at studenters økonomi ikke er den sterkeste og sier at det hender de mottar søknader fra studenter som ønsker å delta i Luksusfellen.

– Særlig er det studenter som benytter seg av kreditt som kan ende opp med å slite økonomisk, sier han.

Han mener at bankene bør tenke seg om to ganger før de deler ut kredittkort i forbindelse med såkalte studentpakker.

– Det er snakk om ti-femten tusen kroner, altså ikke de store beløpene, men det er mye penger for en student. At studenter benytter seg av kredittkort for å få det til å gå rundt er ikke spesielt lurt. Studenter har en utrolig liten margin hvis de skulle gå amok med kredittkortet og dette kan føre til økonomiske konsekvenser, sier Kvadsheim.

Tror ikke jobb hemmer studiene

Universitas har gjentatte ganger skrevet om studentenes dårlige økonomi og hvordan de sliter med å kombinere jobb og studier. Senest i februar i år kom det frem at én av tre studenter sliter økonomisk i en undersøkelse utført av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.

Utdanningsstatsråd Tora Aasland mener imidlertid at det er flere positive effekter av at studenter er i arbeid.

– De blir godt rustet for arbeidslivet og man får viktig erfaring. Arbeid som er relatert til studiene er selvfølgelig heldigere enn arbeid i en kafé, men alt arbeid er i bunn og grunn gode erfaringer, sier hun.

Aasland mener studentene ikke kan forvente at det finnes nok studierelaterte arbeidsplasser på markedet, men at det viktigste er erfaringen arbeidet gir. Aasland medgir at det er et problem dersom arbeidet rammer studiene.

– Men denne undersøkelsen viser tvert imot at studentene studerer mye, sier hun.

Aasland tror ikke det er noe problem at studentene blir slitne av deltidsarbeidet, og at det videre går ut over kvaliteten på studiehverdagen.

– De dette gjelder, må selvsagt jobbe mindre. Men jeg tror på at studentene klarer å være veldig effektive når de jobber med studier. Deltakelse i kulturlivet er viktig, men om man velger å være heltidsstudent gjør man en bevist prioritering.