Studentene får åndelig tilbud

En buddhist, en humanist, en katolsk pater, to prester og en journalist går inn i et livssynsåpent samtalesenter. Det kunne vært starten på en veldig dårlig vits, men det er faktisk realiteten en ettermiddag på Blindern. 

Det er nemlig feiring av åpningen av et helt nytt samtaletilbud for Oslo-studentene. Fire livssyn har samlet seg med hver sin representant. 

– I vårt arbeid er det å møte det eksistensielle en del av vår arbeidsinstruks, sier studentprest Anne Anita Lillebø.

Studentpresten har i en årrekke vært et kjent og kjær samtalepartner for mange på Blindern, men en sekularisering av samfunnet og økt innvandring har ført til en mer sammensatt studentgruppe. Dette behovet ønsker det nyoppstartede senteret å dekke.

– Det har vært studentprest på Blindern i 70 år, og studenthumanist i fem år. Så har det vært studentbuddhist i fem uker, og katolsk pater i fem dager. 

Det sier studentprest Kjersti Østland Midttun. Hun forklarer at de akkurat er ferdig med en planleggingsprosess og er klare til å begynne full drift.

– Vi er Norges første livssynsåpne samtalesenter for studenter som har mer enn bare prest og humanist. Og vi jobber nå for å utvide ytterligere med å få muslimsk samtalepartner, kanskje flere også, sier Midtun.

Follow the money

Det er universitetet som organiserer og gir lokaler til senteret, men organisasjonene bak de ulike livssynsretningene som lønner samtalepartnerne. Koordinator for Livssynsåpent samtalesenter Ellen Marie Tefre forklarer at det er en del av organiseringen som kreves for å få til et bredere tilbud. 

– Altså gir kirken til presten?

– Ja, og Human-Etisk Forbund betaler humanisten.

Til tross for at pengestrømmen er sikret, er ikke alt helt på plass ennå. 

– Samtalesenteret samler samtalepartnere fra ulike tros- og livssynsorganisasjoner i et fagfellesskap, og vi jobber med å få på plass både felles logo, bookingsystem og egen nettside, sier Tefre.

Midttun forklarer at det er flere hensyn med tanke på logo, og at driften blir lettere når alt faller på plass. 

– Hvilken farge kan det være? Hvilke symboler kan det være? Hva er inkluderende? Hva er ekskluderende? Hva er tabu? Og ikke minst, hva er det vi gjør? Hva er det denne logoen skal synliggjøre? Som Birgitte starta med, så har vi først og fremst samtaler.

En annen dimensjon 

Studentbuddhisten Shindo Kreg Viesselman forklarer hva som skiller dem fra samtaletilbudet til SiO. 

– Når en student kommer til meg og vil snakke om eksistensielle kriser og problemer, står det ofte veldig nært det som kan kalles for det «åndelige». Jeg tror det kan være lettere for dem som har en religiøs praksis eller bakgrunn, å bruke det språket som følger med, sier Viesselman før han forklarer videre:

– I mitt tilfelle har det kanskje vært mer østlige konsepter og buddhistiske begreper. Da er det i slike situasjoner en fordel for studentene å ha en som kjenner språket selv.

Studenthumanisten Birgitte Fredriksen trekker frem at de er et lavterskel samtaletilbud som alle kan benytte seg av, uansett livssyn.

– Studenter kan komme og snakke om store og små utfordringer i livet. Det være seg kjærlighetssorg, vennskap, valg man skal ta, eller lure på om man skal ta. Vi kan ha samtale med studenter som mista noen, og holder også sorggrupper og en livssynsåpen «sorgweekend» i oktober.

Studentprest Anne Anita Lillebø forklarer at de har en dimensjon over samtalen som en vanlig rådgiver ikke har. Samtidig påpeker hun at dette ikke er et helsetilbud, slik som tilbudet til SiO med helsepersonell.

– Vi er ikke et helsetilbud og tilbyr ikke terapi. Vi er opptatt av studentens eksistensielle behov. 

I tillegg forklarer hun at samtalepartnerne på livssynssenteret ikke har journalplikt. De skriver ikke ned hvem som besøker dem eller hva de har snakket om i samtalen.