– Udemokratisk studentlederkabal

– Valgsystemet til det forekommende arbeidsutvalget er dypt udemokratisk, sier Erik Evans fra SV-lista.

18. mai skal et nytt arbeidsutvalg (AU) konstitueres på det nydannede studentparlamentets første møte. Men når kampen om toppvervene kommer foregår dette i et lukket fora. I forkant av valget til AU stiller hver liste med hver sin forhandler som skal fremme sine kandidater, og de går deretter sammen i forhandlingsmøter for å fordele de ulike vervene seg imellom. Hvem som får toppstillingene er dermed praktisk talt avgjort på forhånd, før det konstituerende møtet der AU egentlig skal velges.

Ser til Trondheim

Studentene tildeler kun listene stemmer, og har dermed ingen direkte innflytelse når det gjelder hvem som får toppstillingene. Evans er forhandler for SV-lista. Han betegner dagens system som udemokratisk og lite gjennomsiktig. Selv om han er den del av dette valgsystemet, stiller han seg kritisk til det.

– Jo flere stemmer en liste får i studentparlamentsvalget, jo større forhandlingsvekt får de. Sammensetningen av arbeidsutvalget blir dermed mer et spørsmål om listenes forhandlingsmøter enn reell innblanding fra velgerne, sier Evans.

Evans viser til studenttinget ved NTNU som et foregangseksempel. Der har de et mer direkte personvalg sammenliknet med studentparlamentet ved Universitetet i Oslo. I Trondheim blir representanter i studenttinget valgt inn uavhengig av listene ved hvert fakultet. Avstemming til arbeidsutvalget skjer på bakgrunn av skriftlige stemmer fra studenttingets samlede medlemmer.

André Almås Christiansen er organisatorisk nestleder i studenttingets arbeidsutvalg ved NTNU. Han kan fortelle at de ikke har politiske lister, men personvalg ved de enkelte fakultetene.

– Vårt mål er å ha et reelt valg til alle posisjoner til arbeidsutvalget, sier Christiansen.

Kontrollerer studentpenger

Evans er bekymret fordi mange studenter ikke vet at valget til studentparlamentet ved UiO også er et valg til Velferdstinget, som er studentenes vaktbikkje overfor Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Han viser til at listene også forhandler seg imellom om hvem som skal besitte vervene i velferdstinget.

– Hvis det er noen som har en reell innflytelse på studenthverdagen din, så er det velferdstinget, sier Evans.

Én av oppgavene til velferdstinget er å oppnevne studentrepresentanter til styret i SiO, som igjen skal forvalte de pengene som kommer inn gjennom studentenes semesteravgift, penger som blant annet går til å drifte studentenes treningstilbud, studentcafeene, botilbud og helsetjenester. Evans bemerker at man da er tre demokratiske ledd unna studentene.

Valgstyre er et alternativ

– Det er selvfølgelig problematisk at valget avgjøres i så stor grad av forhandlinger, og svakheten er at det kan bli andre typer preferanser enn kvalitet på kandidatene som spiller inn, sier Mari O. Mamre, som sitter i dagens arbeidsutvalg som studentrepresentant i universitetsstyret.

Mamre tror at en modell med direkte personvalg ikke ville fungert på grunn av den allerede lave valgoppslutningen. Hun ser derimot en annen mulighet for valgform, nemlig et valgstyre.

– Hvis styret blir vedtatt og satt opp av studentparlamentet kan man fremme kandidater basert på noen retningslinjer. Da kan styret heller se på AU som en helhet, og ikke bare fremheve egne listekandidater slik man gjør i dag, sier hun.

– Kulturproblem

Dag Einar Thorsen er stipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved UiO. Han mener at dagens ordning kan skape en større bredde internt i arbeidsutvalget enn ved voteringer, som ville sikret toppvervene til de største listene.

– Jeg vil ikke kalle dette et demokratiproblem. Den som søker makt må tilpasse seg den institusjonelle virkeligheten, sier Thorsen.

– Men hvis studentene føler at de blir utelatt i beslutningstakingen til arbeidsutvalget, har studentparlamentet et kulturproblem.