– Det faller jo sammen uten deltakelse

– For noen år siden var det en sak om at en av listene ville tilpasse exphil til hvert studium. Det var egentlig den eneste saken jeg fikk med meg, fordi det var det jeg syntes var litt viktig da.

Camilla Troung (24) tviler på at hun skal stemme ved årets valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo. Fysikkstudenten kjenner heller ikke til hva de ulike listene står for.

Foreslo å legge ned Studentparlamentet

Det er hun ikke alene om. Hele 84 prosent av Universitetet i Oslos (UiO) om lag 25 000 studenter kjenner ikke til hva listene som stiller til Studentvalget står for. Det viser Universitas uformelle spørreundersøkelse (se faktaboks).

Manglende valgdeltakelse og synlighet er også et problem for Studentparlamentet i Bergen. I mars skrev studentavisen i Bergen Studvest om avtroppende leder av Moderat Liste i Bergen Fredrik Brogstad, som fremmet sterk kritikk mot Studentparlamentet i Bergen. Han foreslo at man like gjerne kunne legge ned Studentparlamentet, og hevdet blant annet at studentdemokratiet ikke fungerer, og at løsningen må være å fokusere på saker Studentparlamentet faktisk kan løse.

Universitas har spurt lederen av Studentparlamentet, en listeleder, en førstekandidat, en valgforsker og 152 studenter om hvorfor valgdeltakelsen er så lav. Har Studentparlamentet mistet bakkekontakten?

Avstand til studiehverdagen

Lederen selv, Oline Sæther (26) trekker frem at manglende kjennskap til studentvalg og lav valgdeltakelse er en utfordring for alle studentdemokratiene i Norge, ikke bare ved UiO.

– Jeg mener det handler om hvordan studenter blir inkludert i universitetsverdenen fra starten av. Man blir man fortalt om innleveringer og eksamen, men ikke at det finnes et studentdemokrati med lang historie, og at det finnes mange muligheter til å engasjere seg.

Sæther tror at studenter føler en avstand til UiO og egen studiehverdag, og at dette er årsaken til at 66 prosent av studentene i undersøkelsen sier at de ikke opplever at noen av listene representerer deres interesser.

– Studentparlamentet har de siste årene prioritert nettopp arbeid som sikrer at UiO i større grad tar ansvar for at studenter kjenner til hvordan UiO fungerer, og at studentparlamentet er den viktigste måten studenter kan påvirke, sier hun.

Skylder på UiO

Studentparlamentets handlingsplan 22/23 sier at de skal arbeide for å være “en tydelig organisasjon utad som UiO-studenter kjenner til”. Sæther forteller at de deler informasjon gjennom sine kanaler på sosiale medier, i tillegg til å være tilstede på arrangementer som studiestartuka og foreningsdagene.

– Studentparlamentet forsøker å kommunisere så godt vi kan, men vi er bare fem studenter som jobber heltid, som skal gjøre mye annet enn bare formidlingsarbeid, sier Sæther.

Hun mener at dette er en jobb universitetet må bidra til, ettersom de har mange ansatte og ressurser til rådighet.

– Universitetet må ta sin del av ansvaret for å opplyse om studentdemokratiet, sier Sæther.

Assisterende universitetsdirektør Johannes Falk Paulsen skriver i e-post til Universitas at de er enige i at de har et klart ansvar for å kommunisere hvilke beslutninger som fattes ved UiO, inkludert Studentparlamentet. Han peker samtidig på at de deler dette ansvaret med Studentparlamentet.

“Studentparlamentet har et selvstendig ansvar for å informere studentene om hvilke saker de prioriterer, og hvilke saker de mener de har fått gjennomslag for”, skriver han.

Andrew Tate og Dugnad

Lektorstudent Sondre Klungland (23) er sittende leder av Venstrealliansen, som ved fjorårets valg ble valgvinner med 26,5 prosent av stemmene. I likhet med Sæther peker han på forhold utenfor Studentparlamentets makt som forklaringen på hvorfor valgdeltakelsen og synligheten til Studentparlamentet er så lav.

– Deltakelse i studentdemokratiet er jo basert på dugnadsånd, og vi lever i tider der dette blir stilt spørsmål ved. Det er jo aktører i samfunnet, Andrew Tate for eksempel, som forteller deg at du ikke skal arbeide med mindre du får penger for det, og da må du investere i krypto og bygge kapital. Dette ser ungdom opp til, og det tror jeg har en påvirkningskraft på dugnads-Norge, særlig blant unge.

Klungland er derimot villig til å bruke sin egen tid på frivillig arbeid som ikke gir ham bitcoin i porteføljen. Denne tiden bruker han gjerne på å fronte saker av nasjonal karakter, som økt studiestøtte. Det mener han sammenfaller med Venstrealliansens sosialistiske ståsted.

– Jeg tror det er viktig å ha en klar politikk også på nasjonale saker. Det er jo en grunn til at man har partier, lister og samlende organisasjoner i et demokrati.

Klungland mener de andre listene også har god politikk, men synes det kan være et problem at listene utad virker like og fremmer de samme sakene.

– Venstrealliansen holder ikke bare på med nisjesaker, som hvor mange stikkontakter det skal være. Vi mener det er viktig at vi har tydelige mål og retning, og å være en klar stemme for studentene.

Venstrealliansen avtroppende leder får støtte fra valgforsker Peter Egge Langsæther, som er postdoktor på Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Jeg tenker at det er en fordel om listene tar med seg ulike saker inn i valgkampen. Noen studenter bryr seg ikke så mye om nasjonal studentpolitikk, men mye om hva slags mat det selges i kantinene og hvor mange stikkontakter som finnes. Andre er nok mer opptatt av prinsipielle saker som klima.

I tillegg trekker Langsæther fram at Studentparlamentet også skal representere UiO-studentenes interesser utad i møte med storpolitikken.

– Studentparlamentet har en stemme i offentligheten, selv om de ikke direkte kan vedta politikk av nasjonal karakter. Derfor er det en fordel at listene har ulikt fokus, slik at studentene har mer å velge i.

Ønsker mer lokal politikk

Dersom man vil velge noe annet enn det Venstrealliansen byr på, er det mulig å se til Realisten, som har en annen tilnærming til studentdemokratiet. Deres førstekandidat Hanne Hugem (20) forteller at de bevisst fokuserer på lokal studentpolitikk, fordi det er enklere å forholde seg til for både studentpolitikerne og velgerne.

– Jeg vil si at flere punkter som noen av listene fremmer vil være vanskelig å gjennomføre i Studentparlamentet. Å gå til valg til Studentparlamentet med saker om å øke studiestøtten til 2G kan jo gjøre at man øker forventningene til studentene, selv om man vet at man mest sannsynlig ikke kommer til å gjennomslag for dette nasjonalt.

– Har Studentparlamentet mistet bakkekontakten?

– Nei. Makten vi får fra å bli stemt inn kan man bruke til å fremme politikk videre til kommunen og staten via Velferdstinget og Norsk studentorganisasjon. Men listene kan ha mistet fokus på at vi også må fokusere på å forbedre studiemiljøet lokalt ved UiO.

Studentparlamentets leder Oline Sæther er i likhet med Hugem opptatt av å understreke at Studentparlamentet også har en rolle som skal bidra til å forme nasjonal studentpolitikk gjennom deltakelse i Norsk studentorganisasjon.

– Der vedtar vi nasjonal politikk, og derfor har betydning hva Studentparlamentet mener om nasjonal politikk. Det er ikke lang vei fra Studentparlamentet til dem som har makt til å gjøre noe med sakene, sier hun.

– Flere av listene som stiller til valg i år fremmer mer nasjonal politikk heller enn lokal politikk. Vil du si det er litt langt fra studentene?

– Ja, det bestemmes nasjonalt og er langt unna studentene, men studiestøtte er jo veldig nærme lommeboka til studentene, og dermed en sak som har stor betydning for studenter ved UiO.

Man må holde det man lover

Det er med andre ord uenighet om hvorvidt det er et problem at listene til Studentparlamentet fremmer mange nasjonale saker. I jakten på et svar på hva som kan forklare den lave valgdeltakelsen spurte vi derfor valgforsker Peter Egge Langsæther om det er slik at unge generelt stemmer lite ved valg. Dette avviser han.

– Hvis det eksisterte en generell apati blant unge burde vi sett en reduksjon i valgdeltakelsen for denne gruppen nasjonalt, og det er ikke tilfellet, sier han.

Unge i aldersgruppen 18-24 år stemmer nemlig mer i nasjonale valg enn tidligere. Behovet for en forklaring fører oss dermed tilbake til der denne saken startet: manglende informasjon.

– Det er klart at antallet som er fysisk på campus påvirker valgdeltakelsen. At man så et fall i deltakelsen under pandemien har nok ført til at en del ikke deltar i de sosiale nettverkene på universitetet. Man ser nok ikke informasjonskampanjer eller leser om valget i Universitas, dersom man sitter hjemme, sier Langsæther

– Når flere av de man snakker med ikke vet at det er valg, tror jeg at mye av problemet er kartlagt. Det er jo en forutsetning for å stemme at man vet at man kan stemme.

Til tross for at valgdeltakelsen er og har vært lav, uttaler 84 prosent av studentene at det er viktig for dem at UiO har et velfungerende studentdemokrati, ifølge spørreundersøkelsen.

– Man tenker nok ikke nødvendigvis at man svikter en samfunnsinstitusjon på samme måte ved å ikke bruke stemmen sin. Demokratiet faller jo ikke sammen på en måte, men det gjør jo det for studentdemokratiet, det faller jo sammen uten deltakelse.

Langsæther trekker fram at generelt vil valgdeltakelse også avhenge av hvor viktig det er for velgerne hvem som vinner valget. Om partiet ikke holder det de lover, vil det påvirke oppslutningen.