Slik blir nye Blindern studenthus
Frister det med takterrasse og kort vei til lesesalen? Blindern studenthus rommer 297 leiligheter. Her kan du bo, hvis du har jobb ved siden av studiene.
Mandag flyttet de første studentene inn i Blindernveien 6. Over 18 måneder har Studentsamskipnaden SiO bygget et flunkende nytt studenthus på Marienlyst.
Vi får en omvisning i bygget av Gunn Kirsti Løkka, boligdirektør i SiO, som har alliert seg med prosjektingeniør for bygget Kim Sønderland.
Av hensyn til både korona og kondisjon tar vi trappene fatt. Studenthuset består av to blokker, med en takterrasse som binder dem sammen. I første etasje finnes et fellesvaskeri, og snart en Joker. I kjelleren er det selvbetjent sykkelverksted.
Les også: Salg av St. Olavs gate 32: Kritiserer regjeringen for å ha prioritert profitt fremfor studentene
Skogens ro
I bygningen lukter det umiskjennelig skog. Blindern studenthus er bygget i massiveik.
— Det er bra med tanke på både bygging og CO2-avtrykk. Så er det grønne tak som er spesielt bra med tanke på vannfordrøyning, men også estetisk pent, forteller Løkka.
Gavlveggen på den ene bygningen er full av solcellepaneler, slik at energien til bygget vil komme fra solcellepanelene og fjernvarme.
På taket av begge bygningene samt rundt takterrassen er det plantet sedum. Sønderland forteller hvordan planten er med på å fordrøye, altså forsinke, vannet som lander på området.
— Planten kan holde på 80 prosent av vannmengden, så sender den vannet sakte ut, i stedet for at alt kommer ut og ned i avløpssystemet med en gang, forklarer han og legger til:
— Fordi det er så mye asfalt i byene, må du holde på vannet sånn at ikke alt kommer ut.
Da kan man unngå lignende oversvømmelser som den som tidligere i år var på Alexander Kiellands plass.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sønderland har fått positive tilbakemeldinger fra underentrepenører om prossessen med å bygge med tre.
— Du har et helt annet klima i bygget under byggingen. Luften blir litt annerledes, eller det er kanskje sånn at du føler det slik fordi det er lyst og fint, humrer han og fortsetter:
— Det er enklere å bygge fordi du kan skru alt av teknisk utstyr opp i himlinger og sånt fordi det er tre, i mosetning til når du må bore i betong. Du slipper den støyen, forteller han.
Løkka bekrefter at det er et mye stillere materiale å bygge i.
Les også: Møt studentene som kombinerer ramadan med eksamenstid
Leilighet for én, takk
I det nye studenthuset er det ingen bokollektivløsninger som ofte er å finne i SiOs studentboliger. Alle leilighetene har eget kjøkken og bad.
SiO har valgt å bare bygge enkeltleiligheter, ettersom det ifølge dem er det studentene søker mest på.
— De vil ha sitt eget, kanskje ha muligheten til å være sosial, men ikke nødvendigvis bo så tett, forklarer Løkka.
Blindern studenthus rommer 297 leiligheter, hvor en liten andel på 18 stykker er parleiligheter. Prisene på leilighetene begynner på 6600 kroner for en ettroms.
Nå står leilighetene som blanke ark, klare til å bli innredet med Sultan-rammemadrass, en monstera og et par Billy- bokhyller. Det er lett å se for seg en tankefull student sitte i de brede vinduskarmene og skue utover Marienlyst.
— Vi prøver å bygge så nøytralt som mulig, så det skal være mulighet til å gi leiligheten et personlig preg, sier Løkka.
— Hvordan har dere gått frem for å få kunnskap om hva studentene ønsker i en bolig?
— Vi har hatt undersøkelser på flere nivåer. Det ene er hvor man gjerne vil bo, beliggenhet er en veldig viktig driver for studentene. Det er kanskje punkt nummer én, sier Løkka.
Videre forteller hun at det er viktig for studentene å ha en bolig som er funksjonell. Det skal være plass til å ha besøk, og man skal ha rom for oppbevaring og å ha det man trenger inne på en flate.
— Det er store vinduer for å få inn lys, som er viktig når man ikke har så stor plass. Og det er høyde under taket for å få mer romfølelse, sier Løkka.
— Når vi bygger nye ettromsleiligheter, ligner de litt på hverandre. Vi har snakket mye med studentene som allerede leier hos oss, om optimalisering og hvordan de bør være, sier Løkka.
De færreste av leilighetene har tilhørende boder.
I en e-post til Universitas presiserer Løkka:
— Det er totalt 21 boder i bygget og ikke så hensiktsmessig å leie dem ut siden de ligger inne i bebodde korridorer. Derfor er de fordelt ut på parboligene.
Studenthuset har også seks lesesaler. Disse var planlagt før pandemien førte til mer hjemmestudier for de fleste studenter.
— Korona har ført til at vi vektlegger det mer. Hvis det ikke hadde vært for korona, kan det hende at vi hadde tenkt at vi må ha flere boder, men nå ser vi at vi må prioritere lesesal, sier Løkka.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ulike roller
– Mange vil si at disse ettromsleilighetene er dyre. En gjennomsnittlig student får inn rundt 8200 kroner fra studielånet i måneden; da sitter man igjen med 1600 kroner hvis man velger den billigste leiligheten. Tenker dere at studenter skal klare seg på det?
— Vi tenker at det er noen andre som må se på studiefinansieringen, sier Løkka og fortsetter:
— Vi jobber etter hvor rimelig vi kan bygge det, etter hva vi får i tilskudd, og vår rolle er jo da å bygge med tilskudd og ligge godt under markedspris.
— Hvem måler dere opp mot da?
— Det er jo privatmarkedet.
— SiOs oppgave er å ivareta studentene. Er det ikke da dumt at dere med disse leieprisene legger opp til at man må jobbe ved siden av studiene?
— Som sagt er vår rolle å bygge rimelige studentboliger, og så er studiefinansieringen en annen skål, sier Løkka.
Vår rolle er å bygge med tilskudd og ligge godt under markedspris
Gunn Kirsti Løkka, boligdirektør i SiO
Frisk bris
I byggets underetasje er det en barnehage som skal drives av SiO med oppstart i august.
Løkka forteller at barnehagen har fire avdelinger og tar imot barn fra åtte måneder. Totalt vil barnehagen ha plass til 36 barn.
Hun understreker viktigheten av å ha nærhet mellom barnehage og studiested for studenter med barn.
— Vi har vært veldig opptatt av beliggenheten til studenthuset. Det er ikke bare i nærheten av universitetet, men også VID vitenskapelige høgskole, Politihøgskolen og flere, sier Løkka.
På takterrassen blåser det friskt, og fra der vi står, kan vi skue bort til Universitetet i Oslo.
— Dette er vel det stedet som blir mest populært. I hvert fall på varme sommerdager, sier Sønderland.
Men på takterrassen er det forbud mot å fyre opp både sigaretter og grill.
— Folk kommer til å gjøre begge deler, konkluderer Universitas fotograf.
Les også: Økonomiprofessorer om leieprisene for studenter: Skeptiske til at SiO skal ta regningen