3700 studenter venter i boligkø

Til tross for regjeringens satsing på bygging av 1000 nye studentboliger i året, står over 3700 studenter i boligkø hos Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) ved studiestart. På landsbasis står nærmere 15 000 studenter i boligkø. Slik har det vært i flere år.

– Utbygningen av studentboliger klarer ikke å holde følge med studentveksten, så da blir køene lengre, sier Kim Kantardjiev, leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Uoversiktelig tilværelse

En som kjenner ventelistelivet på kroppen er Heidi Gjestad, bachelorstudent i journalistikk på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun søkte om studentbolig for fire måneder siden, og står fortsatt uten bolig.

– Når dette er et problem hvert år, og det går ut over så mange, burde politikerne vite hva de har å gjøre, sier Gjestad.

Gjestad veksler for tiden mellom å sove på sofaen hos venner og å pendle til foreldrene i Lier. Hun forteller at situasjonen har blitt ekstra uoversiktlig ettersom hun ikke vet hvor på ventelisten hun står.

– Det gjør det vanskelig å planlegge, for eksempel om hvorvidt jeg bør leie en privat bolig mens jeg venter. Men det må være enda verre for dem som ikke har venner eller familie i Oslo-området som de kan bo hos, sier hun.

Krever flere boliger

Siden 1999 har den såkalte dekningsgraden, altså antall studenter som bor i studentbolig, ligget på 14 prosent på landsbasis. NSO anslår at 13 000 nye boliger, tilsvarende en liten norsk by, må til for å nå målet med 20 prosent på landsbasis.

NSO krever at den rødgrønne regjeringen øker byggingen av studentboliger fra 1000 til 1500 i året. Det er helt nødvendig for å kunne nå NSOs mål om at hver femte student skal kunne bo i studentbolig, mener Kantardjiev.

– Satsingen til regjeringen på 1000 studentboliger i året har klart å snu den negative trenden når det gjelder dekningsgrad. Men regjeringen har bare stabilisert problemet, ikke løst det. Hvis NSOs krav på 1500 boliger i året gjennomføres, kan dekningsgraden igjen gå oppover, sier han.

Statsråd for høyere utdanning, Tora Aasland, sier at regjeringen aldri har hatt ett fastsatt mål når det gjelder dekningsgraden. En økning av antallet studentboliger som bygges i året, er heller ikke i emning.

– Vårt mål når det gjelder byggingen av studentboliger er 1000 nye boliger i året. Vi har ikke diskutert i regjeringen om det tallet skal endres. Det er viktig å huske på at 1000 i året i seg selv er en historisk økning. Aldri før har så mange studenter bodd i studentbolig, sier Aasland.

– Må regne med ventelister

Leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, Magnus Nystrand, er slett ikke overrasket over at så mange studenter står i boligkø ved semesterstart.

– I et halvt år har vi advart om at økende leiepriser sammen med et stort antall nye studenter vil føre til et beintøft leiemarked i Oslo. Det er en kritisk situasjon, fordi de som leier ut i det private markedet kan utnytte studenter og tilby leiligheter under akseptabel standard, sier Nystrand.

Aasland ser ikke noen måte å komme unna ventelister på.

– Man må alltid regne med at noen må stå på venteliste på denne tiden av året. Det er selvfølgelig synd for de som står på venteliste, men det løser seg jo som regel. Det er klart at vi aldri blir fornøyde, men regjeringen har levert det vi lovet. Det er en helt annen situasjon nå enn da vi overtok regjeringsmakten, og utviklingen går absolutt i riktig retning, sier hun.

Størst behov i Oslo

Av de tusen studentboligene regjeringen bevilget penger til i fjor, ble kun 15 prosent av dem bygget i Oslo. Det har Nystrand liten forståelse for.

– Ser man på leieprisene og studenttallet her i Oslo, burde vi etter min mening få tildelt om lag 50-60 prosent av boligene. Man kan ikke legge alle studentboligene til Vestfold og Nord-Møre. De må bygges der det er mest behov for dem, og det er i Oslo, sier han.

Statsråd Aasland er ikke enig i denne kritikken.

– Jeg tror nok de aller fleste samskipnadene vil ha flere boliger. De store studentbyene som Oslo, Bergen og Trondheim har alle en utfordring når det kommer til studentvekst, så de skal selvfølgelig ha sitt. Jeg vil likevel si at Oslo absolutt har fått sin del, sier hun.

Ifølge studentboligindeksen på studentbolig.no varierer prisen på studentboliger i norske byer enormt. Mens du i den desidert dyreste byen Drammen må ut med 4320 kroner for den rimeligste boligtypen, kan du i Oslo komme unna med bare å betale 1846 kroner, altså litt under halvparten.

Kanskje noe overraskende ligger prisene i de andre storbyene også langt under landsgjennomsnittet. I Bergen koster den rimeligste studentboligen 2340 kroner, og tilsvarende 2390 i Trondheim. Mindre steder som Fredrikstad og Kongsberg puster derimot Drammen i nakken med henholdsvis 3390 og 3790 kroner for et studentkrypinn.

Men selv om Drammen ser ut til å sitte igjen med svarteper i denne undersøkelsen, kan bildet nyanseres. Drammen skryter nemlig av å ha «studentboliger i elitedivisjon», og ved åpningen i 2008 inviterte samskipnadens direktør Berit Refseth likeså godt interiørblader til å ta en titt. På den andre siden kan undersøkelsens vinner Evenstad, Telemark-bygda med studentboliger til kun 1500 kroner, friste med stallplass til hest inkludert i prisen.