ØNSKER TILRETTELEGGING: Fredrik Refsnes, leder for Velferdstinget i Oslo, vil ha et unntak for studentsamskipnadene i lovforslaget.

30.000 studenter kan bli rammet

Kommunal- og regionaldepartementet krever at alle huseiere må opprette separate depositumskontoer til sine leietakere. I verste fall kan det medføre en betydelig husleieøkning på studentboligene.

Publisert Sist oppdatert
DYRERE BOLIGER: Dersom Kommunal- og regionaldepartementet får gjennomslag for sitt lovforslag, vil leieprisen på disse studentboligene på Kringsjå øke.
MANGE BEKYMRINGER: Egil Heinert, hovedstyreleder i SiO, spår både praktiske, økonomiske og administrative problemer hvis lovforslaget skulle bli en realitet.

– Endringen vil føre til at Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) kan bli påført betydelige utgifter. I verste fall vil kostnadene føre til at leieprisene i studentboligene vil stige opp mot markedspris, og da vil noe av hensikten med studentboliger være svekket, sier Fredrik Refsnes, leder for Velferdstinget i Oslo (VT).

I et omfattende lovendringsforslag sendt ut av Kommunal- og regionaldepartementet til høring, foreslås det at alle utleiere må opprette en separat depositumskonto for hvert leieforhold. Etter dagens lovverk kan depositumet til flere leietakere settes på én konto.

– Dette vil få alvorlige konsekvenser for alle som leier studentbolig, sier Refsnes

Hovedargumentet for lovendringen er å sikre leietakers depositum på én konto, for slik å hindre utleier i å råde over pengene uten leietakers samtykke, slik dagens lovverk tillater.

– Stor utfordring

SiO forvalter i dag rundt 6000 studentboliger, som alle benytter seg av felles depositumskonto. Lovforslaget legger derimot opp til at alle som ønsker å leie bolig gjennom SiO må opprette separate depositumskontoer. Dette vil koste studentsamskipnaden mellom 300 og 500 kroner per stykk, i tillegg til at man må ha minst ett årsverk til å administrere kontoene.

Den årlige utgiftsøkningen er beregnet til å ligge på 2,5 millioner kroner.

Egil Heinert, hovedstyreleder i SiO, er i likhet med Refsnes bekymret for konsekvensen lovendringsforslaget kan medføre. Han mener det blir en stor utfordring å få dette til ikke å ramme studentene.

– Vi ønsker ikke at en slik utgiftsøkning skal gå utover studentenes bokvalitet, men ett sted må vi jo ta pengene fra. Alternativet blir da fort at man vil oppleve en viss økning i husleie, sier han.

Heinert forteller at SiO opererer med lavt overskudd siden de fungerer som et velferdstilbud, og derfor ikke har økonomisk vinning som formål.

– Vi har vedlikeholdsmidler som vi bruker til oppussing av boliger og til videreutvikling av nettsidene våre. Men vi er mer interessert i å utvikle velferdstilbudet vårt enn å bruke dem på administrasjon av depositumskontoer. Her snakker vi tross alt om mer penger enn barnehagene får til studentspesifikke tiltak, forteller han.

Rammer bredt

Ved utgangen av 2006 ble det registrert totalt 29 446 hybelenheter som forvaltes av landets studentsamskipnader. Per Anders Langerød, Leder for Norsk Studentunion (NSU), påpeker at det ikke bare er SiO som vil bli rammet hvis lovendringsforslaget går igjennom, men alle som leier studentbolig.

– Nesten 30 000 studenter vil bli rammet av en slik lovendring, og det ser vi på med stor bekymring, sier han.

Andre som vil rammes hardt, er internasjonale studenter, som i dag opptar rundt 40 prosent av studentboligene til SiO. En forutsetning for å opprette depositumskonto er at man har norsk personnummer. Dette er en omstendelig prosess som krever personlig oppmøte ved folkeregisteret, etterfulgt av minst tre ukers ventetid.

– Jeg håper at det ikke vil få store konsekvenser for det å ta inn internasjonale studenter, men jeg utelukker det ikke, sier Heinert.

Fredrik Refsnes forteller at VT i utgangspunktet er positive til en lovendring, slik at man bedre kan sikre rettighetene til studenter på det private markedet. Han mener likevel at den beste løsningen vil være at studentsamskipnadene får særskilt unntak.

Usikkert

Refsum får støtte fra både SiO og NSU. Per Anders Langerød er likevel usikker på hvorvidt det er mulig å få gjennomslag for et slikt unntak.

– Tidligere erfaringer tilsier at det har vært utfordrende å få rikspolitikere til å endre på allerede vedtatte lovforslag, men vi er innstilt på å jobbe hardt mot politisk hold hvis denne lovendringen skulle vise seg å bli en realitet, sier han.

Saera T. Khan (Ap) sitter i Kommunal- og forvaltningskomiteen som skal behandle endringsforslagene til husleieloven etter at høringsfristen har gått ut. Hun ønsker ikke å spå utfallet av den kommende beslutningsprosessen, men sier at det vil være naturlig å gjøre et unntak for studentene i boligsammenheng, siden de befinner seg i en annen situasjon enn den generelle leietaker.

– Hvis lovendringen fører til at studentsamskipnadene får en betydelig økning i både arbeidsmengde og utgifter, må vi vurdere om de skal få en egen ordning, sier hun.

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) forteller at formålet med høringsforslaget er å sikre at studentenes penger er plassert på en trygg måte, slik at de blir beskyttet i tilfelle utleier skulle få økonomiske problemer.

– Vi vil studere innkomne merknader fra studentsamskipnadene og andre frem til høringsfristen utløper, og deretter skal vi ta stilling til hvilke forslag vi vil følge opp, sier hun.

Høringsfristen for forslaget er satt til 12. februar, og Velferdstinget har laget et høringsutkast som skal ferdigstilles 10.februar

Powered by Labrador CMS