Bygger over 400 nye studentboliger på Sogn

Etter fire år med konkurrerende forslag, har bystyret i Oslo vedtatt at de 80 familieboligene i Nordberg studentby på Sogn skal rives. De skal erstattes med 435 nye hybler og leiligheter, slik Studentsamskipnaden SiO har foreslått.

Det skjedde forrige uke etter Byutviklingsutvalget innstilte enstemmig på SiOs alternativ fremfor de to konkurrerende, melder nettstedet Estate nyheter. Ifølge Avisa Oslo er planen at de nye studentboligene skal stå klare i 2026.

Men ikke alle er like fornøyde.

Les også: –⁠ Skrekk­sce­na­rioet er å bare leve på studie­støtten

Et kulturminne

I planforslaget til politisk behandling har Byantikvaren uttrykket ønske om at byggene får stå uberørt. Deres forslag var «varig vern av dagens bebyggelse, grøntanlegg og naturverdier».

Byantikvarens samfunnsansvar er å ivareta viktige kulturminner, ifølge saksbehandler Berit Johanne Henjum.

–⁠ Kulturminne er jo en særinteresse, så det er ikke alltid vi får gjennomslag. Men det er jo mange som opplever kulturminner som en viktig del av byen. Det gir den et særpreg og identitet. Når folk henger på Blå, er det jo fordi det er noe spesielt og annerledes, sier hun og fortsetter:

– Man kunne bygd noe langt mer effektivt og strømlinjeformet, men det er noe med det skeive, skakke, og rare.

Hun sier at det ikke er Byantikvaren rolle å ta hensyn til økonomiske interesser i saker de uttaler seg i.

–⁠ Vi snakker gjerne om opplevelsesverdier, og det er jo verdier som ikke kan tallfestes. Hva er verdien av en stor park, som Sofienbergparken, midt i byen?

–⁠ Men så vidt jeg vet, bodde vel ikke Knut Hamsun der, og vi kan vel ikke bevare alle bygg for alltid?

–⁠ Nei, det kan vi ikke, men dette er noen av de aller første familieboligene for studenter, og en del av den såkalte utdanningsrevolusjonen.

Hun forteller oss at at det er et viktig kulturminne fordi boligene, som er fra 1959, representerer den store demokratiseringen av høyere utdanning. Det gjorde Lånekassen gjorde flere grep så flere skulle få tilgang på høyere utdanning, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Byantikvaren ville også ivareta byggenes arkitekt Finn Bryns intensjoner. Mannen, som også står bak Blindernaksen, var en funksjonalistisk arkitekt var opptatt av å ta vare på landskap og trær.

–⁠ For funksjonalistene er lys, luft og tilgang til det grønne, sentrale idealer, så det var et ønske om å bevare deres valg.

Hun påpeker avslutningsvis at det er opp til politikerne å veie de forskjellige hensynene opp mot hverandre.

Mener natur er ivaretatt

Plan- og bygningsetaten fremmet også et forslag som var en kompromiss mellom SiO og Byantikvaren. Dette forslaget ville resultert i 179 hybler og leiligheter, og et sterkere vern av ni store eiketrær på tomta. Også dette ble nedstemt til fordel for SiOs alternativ.

Varaordfører i Oslo Abdullah Alsabeehg (Ap) skriver i en e-post til Univeristas at han er glad for at flertallet i bystyret ikke lytter til Byantikvarens forslag om å fremme varig vern av dagens bebyggelse.

«Det er bra at bystyret heller ikke lytter til Plan- og bygningsetaten som også foreslår betydelig færre antall studentboliger. Det Oslo trenger er flere studentboliger, ikke færre», skrivr han.

I en e-post skriver SiO-direktør Andreas Eskelund at han mener SiOs forslag var det beste, fordi behovet for studentboliger i Oslo er stort. Samskipnadens forslag går langt nok i å bevare naturmangfoldet, mener han.

«Både byantikvarens og Plan- og bygningsetaten sine forslag reduserer antallet studentboliger betraktelig. Vi mener også at vårt forslag i stor grad ivaretar de flotte omgivelsene, det gjelder både trærne og området», skriver Eskelund.

Han skriver videre at anskaffelse av nye tomter kan være vanskelig når man konkurrerer med private aktører i markedet, og etterlyser drahjelp fra både kommunen og staten.

«I dag er det vanskelig for SiO å holde seg innenfor kostnadsrammen. Blant annet har prisene på byggevarer økt veldig mye det siste året, det gjør at det blir dyrere å bygge boliger».

Han mener økte tilskudd vil gagne studentene direkte:

«Tilskuddet til studentboliger har som formål å redusere husleien. Dersom regjeringen velger å øke tilskuddet vil det få positive konsekvenser for studentene. Det viktigste for oss vil være å få hevet kostnadsrammen slik at vi kan gjennomføre bærekraftige prosjekter som vil bidra til en lavere husleie for studentene», avslutter Eskelund.

Universitas har fått opplyst av SiO at de nå begynner på forprosjekt, og at rivingen begynner tidligst i 2023. Det betyr at de som bor der nå, kan bli ut 2022.

Les også: Får 5 millioner fra kommunen til nytt studenthus