Fanget i frontlysene

Siden starten for tre år siden har bandet med fem studenter fra jazzlinja og musikkteknologi i Trondheim gitt ut plate og spilt flere konserter med påfølgende knallkritikker, blant annet her i Universitas.

– Vi øvde og skrev mye før vi startet å spille konserter. Det var vel under Zoom Urørt i 2010 vi fikk skikkelig skryt for første gang, sier Anja Lauvdal, som spiller wurlitzer og synth.

I den stekende varmen på Grünerløkka i Oslo snakker bandet om fortid, nåtid og framtid.

18. mars 2011 slapp bandet den selvtitulerte debutplaten sin til svært gode kritikker i flere aviser.

Sangene høres ærlige og improviserte, enkle og kompliserte ut på samme tid. Musikk til å bli borte i, toner å la seg drukne i. Magi, skrev vår anmelder da bandet spilte på Mono tidligere i år.

– Vi trives kjempegodt med det vi driver med. Det er sjukt gøy, sier trommis Hans Hulbækmo.

Bandet hviler ikke på laurbærene etter den sterke platedebuten. De skriver nye sanger hele tiden.

– Det eneste problemet er at vi er mye mer kreative enn vi har tid til. Vi skaper mye, men ikke alt blir ferdig, sier Hans.

– Heldigvis funker det veldig godt å kombinere bandet med studiet, sier gitarist Lars Ove Fossheim.

– Vi blir oppmuntret fra skolen sin side om å jobbe med det vi vil, fortsetter han.

Ikke et trondheimsband

Selv om alle i bandet har bodd i trønderhovedstaden, ser de ikke på seg selv som et trondheimsband.

– Jeg tror ikke geografi er veldig viktig, det har vel vært kule band i alle de store byene hele tiden, sier Lars Ove.

– Det som er forskjellen i Trondheim er kanskje at det ikke er så mange sjangerspesifikke miljøer. Jeg har mer inntrykk av at det er slik i Oslo, at man holder seg til sine egne, legger Anja til.

Selv om flere i bandet går på eller har gått på jazzlinja i Trondheim vil de på ingen måte kalle seg et jazzband.

– Det har vi blitt kalt mye, men vi er ikke noe jazzband, sier Lars Ove, mens de andre i bandet nikker samtykkende.

– Samtidig er vi ikke et indieband heller. Vi tror ikke de merkelappene er så relevante.

Tilbake til 90-tallet

I prosessen med å lage musikk er ikke bandet redde for å gå tilbake til barndommen.

– Det er mange musikkreferanser til hver enkelt sang vi spiller. Det er viktig å være stolt av og ærlig mot referansene sine, samtidig som man er nysgjerrig når det gjelder musikk sier Anja.

– Vi er jo barn av 90-tallet, så det er kanskje ikke så rart hvor mange av referansene og inspirasjonen vår kommer fra, legger Lars Ove til.

Den utradisjonelle instrumentsammensetningen er ifølge bandet selv helt tilfeldig.

– Sammensetningen av instrumenter er faktisk helt tilfeldig. Vi begynte bare med de instrumentene hver av oss spilte, så har det fungert veldig bra, sier Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck på tuba.

Dine frontlys er på!

Like tilfeldig er ikke bandnavnet.

– Historien starter med et dansk folkemusikkband som var husbandet på en pub, forteller Heiða. – De ga ut et live-opptak av en konsert, som inneholdt en del snakking mellom sangene. På opptaket kan man høre at en bil kjører opp utenfor puben, så sier vokalisten på slepende dansk: «Dine frontlys er på!» Så det er der vi har navnet fra.

– Det vi har funnet ut i etterkant er at «your headlights are on» betyr at de stive brystvortene dine synes gjennom skjorta, sier Hans, til klukkende latter fra alle rundt bordet.

Bandet ser fram til å spille på Mono igjen.

– Sist vi spilte på Mono var det utrolig bra, sier Anja. – Så hvis det kommer mye folk blir det skikkelig kult!

Your Headlights Are On spiller på Mono den 17. august klokken 22.00 i regi av Oslo Jazzfestival. Bandet består i tillegg av vokalist Ingrid Helene Håvik.